Norsk Skogbruk
30.05.2018
Da Julie Brodtkorp for et års tid siden ble spurt om hun kunne tenke seg å bli ny direktør i MEF hadde hun ikke hørt om organisasjonen, til tross for sine mange år i sentrale politiske verv. Hun har derfor stor forståelse for at hennes viktigste marsjordre er å gjøre organisasjonen, der medlemsbedriftene har mer enn 30 000 ansatte og omsetter for rundt 80 milliarder, mer synlig.
Julie Brodtkorp (43) er mest kjent som politiker, fra 2013 til mai i fjor var hun stabssjef ved statsministerens kontor og altså Ernas høyre hånd. Tidligere har hun vært leder for Høyres kvinnenettverk og rådgiver for Høyres stortingsgruppe. Siviløkonomen, som er oppvokst i Trondheim, har også flere år bak seg i kommunikasjonsbransjen.
Men om Brodtkorp hadde beskjedne forkunnskaper om Maskinentreprenørenes Forbund har hun i hvert fall ingen problemer med å argumentere for organisasjonens betydning nå.
- Vi trenger flere arbeidsplasser i dette landet. Og mange av de må komme i små og mellomstore bedrifter, som de fleste av våre medlemmer er. Den typiske MEF-bedriften har 7-10 ansatte, ofte sitter alle på maskinene. Da er det viktig å ha en organisasjon i ryggen, med spisskompetanse, ikke minst på juss og på kontrakter som blir stadig mer kompliserte, sier hun.
Vi besøker Julie Brodtkorp i det vi trodde var MEFs hovedkontor, i Fred Olsens gate 3 i Oslo. Men slik er det visst ikke lenger. - Nei, vi betegner det nå som et «back office». Vi har omorganisert, det er færre sjefer her og flere funksjoner er flyttet ut til distriktskontorene vi har i hvert fylke. Dette er et signal til medlemmene om at det er de som er viktige og skal ha best mulig tjenester så nær seg som mulig. Å spisse organisasjonen på denne måten var også en klar marsjordre til meg.
I Brodtkorps hittil snaue år som MEF-direktør har de fleste av medlemmene hennes hatt plenty nok å gjøre. Det betyr ikke at alt er fryd og gammen. - Politikerne har vedtatt en rekordstor NTP (nasjonal transportplan) og det er vel og bra. Men for at dette skal komme norske bedrifter til gode må det fylles opp med fagarbeidere. Her henger ikke politikken sammen, yrkesutdannelsen har lenge vært lavt prioritert i dette landet. Volumet må økes og kvaliteten på utdannelsen forbedres, i år er det faktisk «Yrkesfagets år», men dette har foreløpig ikke gitt seg utslag i annet enn noen store ord. I læreplanene for «våre» fag brukes begrepet «skal ha hatt befatning med maskiner». Dette er altfor vagt, det kan sammenlignes med om kravet til en språklærer var at han skulle «hatt befatning med engels
Gå til medietMen om Brodtkorp hadde beskjedne forkunnskaper om Maskinentreprenørenes Forbund har hun i hvert fall ingen problemer med å argumentere for organisasjonens betydning nå.
- Vi trenger flere arbeidsplasser i dette landet. Og mange av de må komme i små og mellomstore bedrifter, som de fleste av våre medlemmer er. Den typiske MEF-bedriften har 7-10 ansatte, ofte sitter alle på maskinene. Da er det viktig å ha en organisasjon i ryggen, med spisskompetanse, ikke minst på juss og på kontrakter som blir stadig mer kompliserte, sier hun.
Vi besøker Julie Brodtkorp i det vi trodde var MEFs hovedkontor, i Fred Olsens gate 3 i Oslo. Men slik er det visst ikke lenger. - Nei, vi betegner det nå som et «back office». Vi har omorganisert, det er færre sjefer her og flere funksjoner er flyttet ut til distriktskontorene vi har i hvert fylke. Dette er et signal til medlemmene om at det er de som er viktige og skal ha best mulig tjenester så nær seg som mulig. Å spisse organisasjonen på denne måten var også en klar marsjordre til meg.
I Brodtkorps hittil snaue år som MEF-direktør har de fleste av medlemmene hennes hatt plenty nok å gjøre. Det betyr ikke at alt er fryd og gammen. - Politikerne har vedtatt en rekordstor NTP (nasjonal transportplan) og det er vel og bra. Men for at dette skal komme norske bedrifter til gode må det fylles opp med fagarbeidere. Her henger ikke politikken sammen, yrkesutdannelsen har lenge vært lavt prioritert i dette landet. Volumet må økes og kvaliteten på utdannelsen forbedres, i år er det faktisk «Yrkesfagets år», men dette har foreløpig ikke gitt seg utslag i annet enn noen store ord. I læreplanene for «våre» fag brukes begrepet «skal ha hatt befatning med maskiner». Dette er altfor vagt, det kan sammenlignes med om kravet til en språklærer var at han skulle «hatt befatning med engels
