Universitetsavisa
17.08.2017
Jeg liker følelsen av blanke ark og gjensidig høye forventninger", skriver denne ukas gjesteskribent. Jeg liker semesterstart. Ikke nødvendigvis immatrikuleringen, festtalene eller fadderuken - absolutt ikke fadderuken!
Men jeg liker følelsen av blanke ark og gjensidige høye forventninger. Jeg ser de nye ansiktene i auditoriet og lurer på hvor mange potensielle masterstudenter eller til og med stipendiater som sitter i rommet. Eller kanskje bare noen ekstra hyggelige og morsomme mennesker som gjør tilværelsen bak kateteret enda triveligere? Studentene ser forventningsfullt tilbake på meg, forhåpentligvis fulle av nysgjerrighet overfor studiet og studenttilværelsen, eller kanskje bare oppspilte over å ha flyttet hjemmefra for noen få dager siden.
Les merJeg har også forventninger om hva studentene har med seg av forkunnskaper og ferdigheter når de kommer til universitetet. I starten av min lærergjerning tok jeg det for gitt at de ferske studentene hadde et utgangspunkt som var mer eller mindre likt det jeg selv hadde høsten 1989. Etter hvert har jeg måttet justere disse forventningene ganske kraftig.
For eksempel opplever jeg at hva som regnes for sentrale begivenheter i historiefaget har endret seg. I min generasjon var 1800-tallets imper


































































































