NTL-magasinet
01.05.2019
Et notat fra Arbeidsgiverrådet i staten har vakt oppsikt blant tillitsvalgte. De forbereder seg på tøffe tak når hovedavtalen skal forhandles om til høsten.
Arbeidsgiverrådet består av ledere fra ulike statlige virksomheter og har som oppgave å gi råd til regjeringa om statlig arbeidsgiverpolitikk. I høst skal hovedavtalen i staten reforhandles. Dette er avtalen som setter rammene for medbestemmelse og arbeidsplassdemokrati.
På tampen av fjoråret sendte Arbeidsgiverrådet ut tre diskusjonsnotater som skulle skape debatt blant arbeidsgiverne i staten om ulike temaer rundt medbestemmelse.
«Ubehagelig ansvar». Notatene er utarbeidet av sekretariatet for Arbeidsgiverrådet, på grunnlag av diskusjoner som har vært i rådet. Det ene notatet handler om diskusjoner og forhandlinger. Det åpner med «Skaper hovedavtalen de riktige forutsetninger for rask endring, eller innebærer forhandlingsretten et hinder for å holde tempoet oppe?».
Et annet sted i notatet heter det: «Arbeidsgiver sitter med mål- og resultatansvaret, og det kan fremstå som lite hensiktsmessig å være fratatt muligheten til å ha siste ordet i saker av betydning for virksomhetens resultat.»
Notatet spør også om ansvaret blir for stort for de tillitsvalgte: «I tillegg kan man spørre seg om dagens utfordringsbilde skaper et ubehagelig stort ansvar for tillitsvalgte, og at dette er mer fremtredende i forhandlingssituasjonen enn under drøfting.»
Forundret. Ett av medlemmene i Arbeidsgiverrådet er direktør Kjell Bernstrøm fra Universitetet i Bergen. Jørgen Melve, leder i NTL Universitetet i Bergen er forundret over rådets notat og mener medbestemmelsen ved universitetet fungerer godt.
- Det funker fint hos oss. At Bernstrøm sitter og sender ut den type notater, samtidig som vi ikke ser de problemene arbeidsgiverrådet mener finnes, er interessant, sier Melve.
Han forteller at NTL har tatt initiativ til å diskutere beskrivelsen av medbestemmelse på et årlig seminar mellom ledelsen og fagforeningene ved universitetet. Melve synes tonen i notatet nærmest er paternalistisk og mener rådet har en pussig status.
- Det er nærmest så vi lurer på om dette er en bevisst provokasjon, eller om Arbeidsgiverrådet faktisk har så lite tiltro til tillitsvalgte som det kan synes, sier han.
Melve mener ledere i staten må læres bedre opp i regelverket rundt medbestemmelse.
- Om arbeidsgiverne synes vi er et problem, så må de si det. Det eneste som skaper problemer, er når arbeidsgiver slumser og glemmer medbestemmelsen. Det har ingenting å gjøre med at vi har medbestemmelse, men med manglende kunnskap fra ledelsen om medbestemmelse, sier han.
Endret verden. Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm ved Universitetet i Bergen mener hovedavtalen må oppdateres for å være tilpasset nåtiden.
- Verden er ikke slik den var da hovedavtalen ble utformet tidlig på 80-tallet. Den gang hadde man egne data-tillitsvalgte. Nå er endringer en løpende prosess, og vi trenger en hovedavtale som er mer oppdatert på dagens situasjon, sier han.
Bernstrøm mener måten å gjøre det på, er å legge opp til mer løpende drøftinger av spørsmål, men uten å gå på bekostning av medbestemmelse og gode prosesser. For Berns
Les opprinnelig artikkelPå tampen av fjoråret sendte Arbeidsgiverrådet ut tre diskusjonsnotater som skulle skape debatt blant arbeidsgiverne i staten om ulike temaer rundt medbestemmelse.
«Ubehagelig ansvar». Notatene er utarbeidet av sekretariatet for Arbeidsgiverrådet, på grunnlag av diskusjoner som har vært i rådet. Det ene notatet handler om diskusjoner og forhandlinger. Det åpner med «Skaper hovedavtalen de riktige forutsetninger for rask endring, eller innebærer forhandlingsretten et hinder for å holde tempoet oppe?».
Et annet sted i notatet heter det: «Arbeidsgiver sitter med mål- og resultatansvaret, og det kan fremstå som lite hensiktsmessig å være fratatt muligheten til å ha siste ordet i saker av betydning for virksomhetens resultat.»
Notatet spør også om ansvaret blir for stort for de tillitsvalgte: «I tillegg kan man spørre seg om dagens utfordringsbilde skaper et ubehagelig stort ansvar for tillitsvalgte, og at dette er mer fremtredende i forhandlingssituasjonen enn under drøfting.»
Forundret. Ett av medlemmene i Arbeidsgiverrådet er direktør Kjell Bernstrøm fra Universitetet i Bergen. Jørgen Melve, leder i NTL Universitetet i Bergen er forundret over rådets notat og mener medbestemmelsen ved universitetet fungerer godt.
- Det funker fint hos oss. At Bernstrøm sitter og sender ut den type notater, samtidig som vi ikke ser de problemene arbeidsgiverrådet mener finnes, er interessant, sier Melve.
Han forteller at NTL har tatt initiativ til å diskutere beskrivelsen av medbestemmelse på et årlig seminar mellom ledelsen og fagforeningene ved universitetet. Melve synes tonen i notatet nærmest er paternalistisk og mener rådet har en pussig status.
- Det er nærmest så vi lurer på om dette er en bevisst provokasjon, eller om Arbeidsgiverrådet faktisk har så lite tiltro til tillitsvalgte som det kan synes, sier han.
Melve mener ledere i staten må læres bedre opp i regelverket rundt medbestemmelse.
- Om arbeidsgiverne synes vi er et problem, så må de si det. Det eneste som skaper problemer, er når arbeidsgiver slumser og glemmer medbestemmelsen. Det har ingenting å gjøre med at vi har medbestemmelse, men med manglende kunnskap fra ledelsen om medbestemmelse, sier han.
Endret verden. Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm ved Universitetet i Bergen mener hovedavtalen må oppdateres for å være tilpasset nåtiden.
- Verden er ikke slik den var da hovedavtalen ble utformet tidlig på 80-tallet. Den gang hadde man egne data-tillitsvalgte. Nå er endringer en løpende prosess, og vi trenger en hovedavtale som er mer oppdatert på dagens situasjon, sier han.
Bernstrøm mener måten å gjøre det på, er å legge opp til mer løpende drøftinger av spørsmål, men uten å gå på bekostning av medbestemmelse og gode prosesser. For Berns