Fagpressenytt

Den står ikke alene.
Den er ikke høyest. Den er ikke myk. Men det oppleves sånn.

Det står en Sommereik på Vestre Gravlund Og den kjenner sin plass.
Andre kjenner dens plass. Ikke at den får ta sin plass.

Det fins et pusterom På Vestre Gravlund. I det døde landskapet. I de dødes landskap.

Det står en Sommereik og vokter. Den vokter våre døde.
Den vokter det vi holder kjært. Den vokter det vi holder kjært.

På Vestre Gravlund Står en som kun gir. Ubetinget.

Men generøsitet betyr lite Mot et overlegenhetskompleks. For hvem kan stoppe mennesket Som skal erobre verden?
Omforme verden.
Til seg selv.

Sommereikens storhet Blir liten mot menneskets ego. Blir liten mot store drømmer. Blir liten i en hensynsløs arealkamp.

Sommereikens dype klør.
Flere generasjoner lange. Et nettverk av liv.
Kan bety så lite.
For sterke klør bli kun en drøm Mot menneskets falske krefter. Det blir klør som blør.
Revner. Spjærer. Knekker. Dras. Strekkes. Rives. Herjes. Voldes.

Et hogg.
To hogg. Flere hogg. Avskåret fra verden. Avskåret historie.

Det står en vokter på Vestre Gravlund. Som kjenner sin plass.
En Sommereik står der. Sårbar mellom asfalt og store ord.
Det er FOR lett å være etterpåklok. Det er FOR lett å glemme.
Det er FOR lett å være overlegen. Det er FOR lett å være likegyldig.

Det står en vokter på Vestre Gravlund MED oss. Den vokter sorg.
Den vokter glede. Den vokter noens lengsel. Den vokter minner.
Den vokter kjærlighet.

Sommereiken vokter essensen av liv. Nå må den vokte seg selv.