Fagpressenytt

F orskningssamtalen 2024 er et åpent arrangement hvor Forskningsrådet inviterer alle som er interessert, til å høre på diskusjoner om forskningens rolle i verden. Invitasjonen ga en urovekkende presentasjon av samtidsforståelsen til den mektigste retningsgivende pengekassa for forskning i Norge. For i invitasjonen avklarer Forskningsrådet en av vår tids store diskusjoner: Er det mulig med evig økonomisk vekst uten å ødelegge naturen? Ja, svarer Forskningsrådet. Riktignok indirekte, ved å begrense samtalens tema til hvordan «vi» kan sikre «ikke bare konkurransekraft, men også bærekraft». Med en slik retorisk øvelse blir «bærekraft» gissel for vekstøkonomi og de viktigste diskusjonene marginalisert til fordel for teknologibejaende forskning som skal finne nye energikilder og effektive produksjonsmetoder.

Fart som begrunnelse
Forskningsrådet trenger å etablere en egnet virkelighet for å rettferdiggjøre at landets forskere blir bundet av imperativet om å skape konkurransekraft. To ingredienser i suppa er «bærekraft» og en fortelling om hvor fort verden forandrer seg, og at forskere må innovere fort så Norge kan henge med. Her vil jeg vektlegge fartsforståelsen. Hvor god er den som begrunnelse for forskning?
Selve arrangementet til Forskningsrådet hadde deltagere som ikke deler virkelighetsbeskrivelsen til Forskningsrådet. Allikevel er det uheldig når de som skal skape mangfold i forskning, baserer seg på ensretting i tenking. Invitasjonens ordlyd skyldes ikke at en kommunikasjonsrådgiver har blitt for ivrig, men er nærmest en kopi av situasjonsbeskrivelsen fra høyeste hold i Forskningsrådet: «Verden endrer seg fort, og mer enn noe annet viser den raske og skiftende utviklingen behovet for at vi må være forberedt på både de utfordringene vi kjenner og de vi ikke kjenner», startet Forskningsrådet