- Da vi oppdaget at medisinen Lokelma gir analyseinterferens, snudde vi oss raskt rundt. Vi sendte søknad til Regional etisk komite, fikk ja og gikk straks i gang med å gjøre målinger på pasientene som får dette medikamentet. Det viser seg at medisinen legger seg som en slags kontrast i tarmen, den absorberer røntgenstråler og analysesvaret blir feil, forteller Kristin Godang (62).
Hun er bioingeniør ved Seksjon for spesiell endokrinologi på OUS Rikshospitalet, det har hun vært i 33 år - og siden DXA-maskinen kom i hus i 1996, har den vært hennes ansvarsområde.
- I det pågående medikamentprosjektet DXA-skanner vi pasientene etter fire og 14 dager for å finne ut om to ukers «washout» er godt nok og gir valide resultater.
- Hadde ingen undersøkt dette før?
- Nei, ikke
