Det blir altså Fripro-utlysning i 2023, med utbetaling i 2024. Men det varslede hvileskjæret på et år består, slik Forskningsrådets styre vedtok i mai.
Men alle er ikke helt beroliget.
I budsjettforslaget til regjeringen står det at «eitt av tiltaka fører til at det ikkje blir tildelt midlar til nye FRIPRO-prosjekt i 2023». Samtidig sendte Forskningsrådet ut en pressemelding om at det vil utlyses FRIPRO-midler i 2023, med tildeling i 2024.
Guro Lind, leder i Forskerforbundet, mener Forskningsrådets pressemelding bidro til å skape forvirring.
- Det er viktig at Forskningsrådet er tydelig i sin kommunikasjon. Ingen er tjent med at det høres ut som om de har penger de ikke har. Det hørtes ut som de avlyste bekymringen om Fripro, men vi har fått bekreftet at det fortsatt kommer til å mangle et år. Så situasjonen er den samme, sier hun og viser til at mange nå går rundt og tror at ting er i orden.
Like bekymringsfullt
Regjeringen foreslår også å gi Forskningsrådet tid og fleksibilitet slik at det ikke er nødvendig med ytterligere kutt etter 2023. Styreleder Kristin Halvorsen sier til Forskerforum at hun er «veldig letta» og at fleksibiliteten bidrar til at de kan komme på et «høyt og stabilt nivå framover».
Guro Lind omtaler fleksibiliteten i regjeringens forslag til budsjett som en «litt mykere landing». Men hun er ikke like overbevist om at krisen er avblåst.
- Det står klokkeklart her at det ikke kommer noen utlysning i 2023. Statsråden har også vært ute og sagt at det blir et år som mangler. Så det er like bekymringsfullt, sier hun og peker på side 197 i budsjettproposisjonen.
Guro Lind, leder i Forskerforbundet, og Curt Rice, rektor ved NMBU. Foto: Lina Christensen
- Uklart om det kommer ytterligere tiltak eller ikke
Videre står det at «Etter tiltak som allereie er gjennomførte i 2022, i tillegg til stans i tildelingar til FRIPRO i 2023, estimerer Forskingsrådet negative avsetningar på om lag 850 mill. kroner på kap. 285, post 52 ved utgangen av 2023 utan ytterlegare tiltak». Forskningsrådet må altså fortsatt håndtere negative avsetninger.
- Når de likevel skal holdes ansvarlig for forbruket, hvordan kan man da tenke at det skal går rundt? Da vil de holdes ansvarlig for å hente inn disse pengene et sted. Det mangler 1,7 milliarder, og Fripro koster cirka 1 milliard, sier Lind.
- Det er uklart for meg om det kommer ytterlige tiltak eller ikke. Gitt dette rotet, så tenker jeg vi må komme tilbake til om tiltakene er avlyst en gang for alle eller ikke. Jeg er ikke så sikker på det.
Men det mangler fortsatt rundt 1 milliard og oppholdet på et år må tas en eller annen gang. Lind er særlig bekymret for utsiktene til unge forskere.
- Vi er bekymret for satsingen, for de unge og for mangel på forutsigbarhet.
Glad for avklaring
Margareth Hagens umiddelbare respons på budsjettdagen var at statsråden fortjener ros for å ha grepet fatt i utfordringene rundt Forskningsrådet, og hun er glad for at det blir en Fripro-utlysning neste år, selv om utbetaling først skjer i starten av 2024.
- Det er også svært viktig at regjeringen signaliserer at de tidligere engangskuttene fra forskningsrådets rammer skal tilbakebetales, sier rektoren ved Universitetet i Bergen.
Men i likhet med flere Forskerforum har snakket med synes hun det har vært en del forvirring rundt hvordan tilbakeføringen til Forskningsrådet faktisk skal skje.
Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, er fornøyd med at det skal komme en stortingsmelding om forskningssystemet. Foto: Lina Christensen
Jonas Stein er førsteamanuensis ved UiT - Norges arktiske universitet og leder for Akademiet for yngre forskere. Han er fornøyd med at regjeringen kom med et tidspunkt på når neste utlysning kommer.
- Det blir et hvileskjær, men nå kommer det en slags avklaring, slik at forskere kan planlegge. Nå vet vi at det kommer en utlysning på Fripro, og vi vet når. Det har vært uklart siden i vår, sier Stein, som mener budsjettet var bedre enn fryktet.
- Mange som ikke gidder mer
- Har du lest en pressemelding fra Forskningsrådet, spør Curt Rice en kollega når ryktene om en Fripro-utlysning i 2023 begynner å versere i Stortingets vandrehall.
- Det som er viktig er at det ikke er ytterligere kutt, og at de har fått en fleksibilitet til å fortsette, sier Rice til Forskerforum.
Også han peker på framtiden til de unge forskerne hvis utlysninger uteblir.
- Det er mange som på et tidspunkt ikke gidder mer, de stikker av til andre relevante arbeidsgivere, sier Rice, som kan fortelle at det er mange av dem ved NMBU som lar seg friste av en karriere utenfor akademia.
- Midler delt ut på forskudd
Mens forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) befant seg i Molde på budsjettdagen, tok statssekretær Oddmund Hoel av seg pressen på Stortinget. Han sier at et års Fripro-pause må stå ved lag for å ta inn tidligere overforbruk.
- Men gjennom den fleksibiliteten vi gir, får Forskningsrådet tid og ro til å gjennomgå budsjettmodellen og til å løse situasjonen, sier Hoel til Forskerforum.
- Jeg registrerer at Forskningsrådet er fornøyd med dette budsjettet, og at de får ro til å løse situasjonen.
- Men det er fortsatt snakk om et år uten Fripro. Hva tenker du om at mange er bekymret for at det er kroken på døren for unge forskere på midlertidig kontrakt?
- Det er snakk om veldig store summer, som har blitt delt ut tidligere, uten budsjettdekning. Det er mange unge forskere som har fått midler, som egentlig ikke skulle ha fått det. Særlig når det gjelder Fripro, så er egentlig midlene delt ut, men på forskudd. De pengene er i arbeid, de har gått til forskning, og til unge forskere, sier Hoel.
- Men det er klart at det er uheldig, det som har skjedd. Det skaper bølgedaler og bølgetopper. Det er mye bedre med forskningsfinansiering som er stabil.
- Vedum og regjeringen fikk 100 milliarder i ekstrakostnader som de ikke visste om i fjor, som strømstøtte, Ukraina-tiltak og økt beredskap, sier statssekretær Oddmund Hoel (Sp). Foto: Lina Christensen
Ond sirkel
Regjeringen er opptatt av å få ned midlertidigheten blant akademisk ansatte. Samtidig er det under deres post at Forskningsrådet har vært nødt til å kutte i tildelingene.
- Det er paradoks i sektoren. Jo større suksess universitetene har til å få tak i forskningsmidler, jo mer øker midlertidigheten. Det er en ond sirkel der midler fra Forskningsrådet har blitt brukt til å finansiere mange midlertidige tilsatte, som i neste omgang er avhengig av å søke Forskningsrådet om midler til å skaffe seg jobb, sier Hoel.
Han sier at regjeringen nå forsøker å gjøre noe med den høye andelen midlertidig ansatte og avhengigheten av eksterne midler: En ny universitets- og høyskolelov er på høring. I tillegg skal det komme en stortingsmelding om forskningssystemet i løpet av stortingsperioden.
Image-text:
- Det er ikke sikkert at vi skal anklage Ola Borten Moe for å be forskere om å trylle lenger, sier Forskerforbundets leder Guro Lind, som omtaler forslaget til statsbudsjett som en «en litt mykere landing». Foto: Lina Christensen
