stipendiat, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Siri Birkeland
stipendiat, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Sonja Kistenich
stipendiat, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Trude Magnussen
stipendiat, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Noen planter og dyr ser helt like ut, men er egentlig forskjellige arter. Forskere oppdager ulikhetene først når vi studerer DNA-molekylene deres.
Slike arter kaller vi kryptiske.
Det kan være fristende å tenke: Om de på død og liv ser kliss like ut, kan vi ikke bare si at det er samme art? Men det kan by på problemer.
Like, men ulike mygg, slanger og lus
Det finnes for eksempel kryptiske arter av malariamygg. Årlig dør flere hundre tusen mennesker av malaria. I kampen mot sykdommen kan små biologiske forskjeller være svært viktige. Noen malariamyggarter kan være smittebærende, andre ikke. Og kanskje reagerer de ulikt på insektmiddel.
Det finnes kryptiske slangearter med potensielt forskjellige giftstoffer som krever ulik motgift. Kryptiske arter av medisinplanter kan ha ulike virkningsstoffer, og dermed blir det viktig å bruke riktige planter til å fremstille medisiner.
Det finnes også kryptiske skadedyr i jordbruket. Bomullsmellusa angriper en rekke nytteplanter, som bomull, melon, brokkoli, kål og squash. Dette er en art


































































































