Magasinet Forskningsetikk
07.12.2017
Beskyttelse av «akademiske ytringer» kan gi et bedre klima for kritisk samfunnsforskning, ifølge Annette Birkeland, jurist i De nasjonale forskningsetiske komiteene.
Et slags kollektivt sukk kan høres hver gang noen åpner munnen og sier «EUs nye personvernforordning», eller GDPR som den også kalles, The General Data Protection Regulation.
Dag Wiese Schartum, professor ved det juridiske fakultet, Universitet i Oslo, oppsummerte forordningen slik under årets Forskningsetiske forum:
• Meget komplekse, ordrike og vurderingspregede bestemmelser • Gir liten forutberegnelighet før spørsmålene er avklart på autorativ måte • Meget høyt bøtenivå ved brudd på bestemmelsene 25. mai 2018 trer den i kraft.
Artikkel 89 definerer unntak og garantier for blant annet «vitenskapelig eller historisk forskning». Men en mer spennende artikkel, ifølge Annette Birkeland, er artikkel 85.
Her heter det at: «Medlemsstatene skal ved lov bringe retten til vern av personopplysninger i henhold til de
Les opprinnelig artikkelDag Wiese Schartum, professor ved det juridiske fakultet, Universitet i Oslo, oppsummerte forordningen slik under årets Forskningsetiske forum:
• Meget komplekse, ordrike og vurderingspregede bestemmelser • Gir liten forutberegnelighet før spørsmålene er avklart på autorativ måte • Meget høyt bøtenivå ved brudd på bestemmelsene 25. mai 2018 trer den i kraft.
Artikkel 89 definerer unntak og garantier for blant annet «vitenskapelig eller historisk forskning». Men en mer spennende artikkel, ifølge Annette Birkeland, er artikkel 85.
Her heter det at: «Medlemsstatene skal ved lov bringe retten til vern av personopplysninger i henhold til de
