Optikeren
23.08.2017
Babyer utvikler seg mye i sitt første leveår. De ser og forsøker å forstå verden. Utvikling skjer ikke i et vakuum, for utvikling av persepsjon, motorikk og hjernen skjer samtidig. Forskerne på Nevrovitenskapelig utviklingslaboratorium ved NTNU i Trondheim ønsker å finne ut mer om hvordan dette foregår.
Professor Audrey van der Meer og hennes forskerkolleger har undersøkt normalutvikling ved at de har testet terminfødte babyer for å kartlegge hvordan persepsjon av visuell bevegelse foregår. Persepsjon er organisering og fortolkning av sanseinntrykk.
- Når man er en liten baby som bare klarer å ligge på ryggen og stirre opp i taket, så trenger man ikke raske nettverk i hjernen som bedømmer fartsretning og om ting kommer på kollisjonskurs, forklarer Van der Meer.
- Når barnet blir bevegelig gjennom å krabbe selv, må det bedømme retning, fart og kollisjoner mye mer nøyaktig og raskt. Så fort barn har noen uker med krabbeerfaring, ser vi at utviklingen av persepsjonen og hjernen tar et kvantesprang.
BABYER SER POTENSIELL FARE
300 babyer har blitt testet med elektroencefalografi (EEG) for å se hvordan de tolker bevegelige stimuli før og etter de begynner å krabbe. Testene foregår slik at babyene får en hette med 128 sammensydde elektroder på hodet. Denne registrerer hjernens elektriske aktivitet.
- Barna sitter i en bilstol foran en stor skjerm og vi projiserer en stor ball på skjermen, forklarer Van der Meer. Ballen kommer tilsynelatende mot dem med stor hastighet. Da vil barna følge veldig nøye med for dette kan jo potensielt være farlig for den sensitive hornhinnen. De fleste barn vil blunke for å beskytte øynene sine. I tillegg viser de en stor respons i occipitallappen der synscortex sitter, hver gang vi sender en ball mot dem i stor fart. Et øyekamera plassert under skjermen registrer
Gå til mediet- Når man er en liten baby som bare klarer å ligge på ryggen og stirre opp i taket, så trenger man ikke raske nettverk i hjernen som bedømmer fartsretning og om ting kommer på kollisjonskurs, forklarer Van der Meer.
- Når barnet blir bevegelig gjennom å krabbe selv, må det bedømme retning, fart og kollisjoner mye mer nøyaktig og raskt. Så fort barn har noen uker med krabbeerfaring, ser vi at utviklingen av persepsjonen og hjernen tar et kvantesprang.
BABYER SER POTENSIELL FARE
300 babyer har blitt testet med elektroencefalografi (EEG) for å se hvordan de tolker bevegelige stimuli før og etter de begynner å krabbe. Testene foregår slik at babyene får en hette med 128 sammensydde elektroder på hodet. Denne registrerer hjernens elektriske aktivitet.
- Barna sitter i en bilstol foran en stor skjerm og vi projiserer en stor ball på skjermen, forklarer Van der Meer. Ballen kommer tilsynelatende mot dem med stor hastighet. Da vil barna følge veldig nøye med for dette kan jo potensielt være farlig for den sensitive hornhinnen. De fleste barn vil blunke for å beskytte øynene sine. I tillegg viser de en stor respons i occipitallappen der synscortex sitter, hver gang vi sender en ball mot dem i stor fart. Et øyekamera plassert under skjermen registrer
