SKOG
18.05.2017
Kjærra Laxefiske i Numedalslågen kan dokumenteres helt tilbake til 1300-tallet. I løpet av 2016 ble mye av fisket restaurert med malmfuru. Med godt laftehåndverk skal den spesielle fiskeinnretningen tåle flom og is i mange nye år.
De eldste dokumentasjonene av fisket er fra 1388. Restaureringen sist høst hadde fokus på det som er opprinnelsen til navnet Kjærra: Ker er et gammelnorsk ord for kar.
I dette tilfelle er karene lafta av malmfuru og fylt med stein for å stå ute i elva. Karene holder teina og grindene som utgjør selve fisket. Men de sperrer også av mye av elveløpet og er anlegg for ei gangbru til elvebredden.
LAFTETØMMERET SOM NÅ ER SKIFTET UT, stammer fra en restaurering i 1992. Fisket hadde da ikke vært i drift siden 1958, og det meste av anlegget hadde forfalt mye. Men den opprinnelige teina var tatt vare på, og Direktoratet for naturforvaltning ga tillatelse til at fisket kunne gjenåpnes som et kulturhistorisk tiltak.
Det spesielle oppdraget med å lafte tre nye kar av malmfuru gikk til firmaet Fjell-Laft i Nore og Uvdal. Vanligvis lafter firmaet hytter, men de solide lafteveggene i dette byggverket skal holde en stor mengde stein på plass i elveløpet, og tåle vann og fuktig luft i en grad som knapt noen bygning blir utsatt for.
- Vi har valgt furutømmer fra Tunhovd-traktene til dette prosjektet. For oss er dette en nokså vanlig lafteteknikk, men karene har trapesform, og de er ikke symmetriske. Innvendig har de stokker på tvers for å stive av. Disse stokkene må dessuten tynges ned med stein, for å holde tømmerkassa nede, forklarer daglig leder Jon B
Gå til medietI dette tilfelle er karene lafta av malmfuru og fylt med stein for å stå ute i elva. Karene holder teina og grindene som utgjør selve fisket. Men de sperrer også av mye av elveløpet og er anlegg for ei gangbru til elvebredden.
LAFTETØMMERET SOM NÅ ER SKIFTET UT, stammer fra en restaurering i 1992. Fisket hadde da ikke vært i drift siden 1958, og det meste av anlegget hadde forfalt mye. Men den opprinnelige teina var tatt vare på, og Direktoratet for naturforvaltning ga tillatelse til at fisket kunne gjenåpnes som et kulturhistorisk tiltak.
Det spesielle oppdraget med å lafte tre nye kar av malmfuru gikk til firmaet Fjell-Laft i Nore og Uvdal. Vanligvis lafter firmaet hytter, men de solide lafteveggene i dette byggverket skal holde en stor mengde stein på plass i elveløpet, og tåle vann og fuktig luft i en grad som knapt noen bygning blir utsatt for.
- Vi har valgt furutømmer fra Tunhovd-traktene til dette prosjektet. For oss er dette en nokså vanlig lafteteknikk, men karene har trapesform, og de er ikke symmetriske. Innvendig har de stokker på tvers for å stive av. Disse stokkene må dessuten tynges ned med stein, for å holde tømmerkassa nede, forklarer daglig leder Jon B
