I Isfjorden i Rauma kommune holder sauebonden Tore Nybo til. Bygda ligger idyllisk til innerst i fjorden, omkranset av ville og slående vakre fjelltopper i alle himmelretninger. Fjorden som bygda er oppkalt etter, strekker seg hele veien ut forbi Molde, før den brer seg ut i Norskehavet. Tore bor selv omtrent midt i bygda sammen med kona, mens fjøset han leier, ligger noen minutter lengre opp i dalen. Tore har hovedsakelig sauer av rasen norsk kvit sau, men blander inn en del suffolk og noe charolais og texel inn i besetninga si, for å få mer kjøttfulle dyr.
- Jeg har rundt 30 til 40 reine suffolk, som jeg blander med NKS. Disse krysningssøyene parer jeg gjerne med suffolk-, texel- eller charolaisværer, men nå er det en stund siden jeg har fått tak i charolais, forteller Tore.
Han forklarer at det finnes få av rasen, og at det derfor er vanskelig å få tak i avlsmateriale som han synes er godt nok.
SATSER PÅ KJØTTFYLDEI fjøset er det lett å kjenne igjen hvilke dyr som er av de litt mer kjøttfyldige linjene, siden blandingsdyra har røde øremerker, mens det glimter av gult i ørene på de reinrasede NKS-søyene. På sommeren skiller han de to gruppene, slik at de som er av kjøttlinjer, går på de høyeste beitene, som ligger over 800 meter over havet, mens NKS-ene hovedsakelig går på beiter som ligger mellom 400 og 800 meter over havet.
- Det er mest fordi de må deles i grupper uansett, og derfor er det praktisk å skille dem slik. På beite er det liten forskjell mellom linjene, men vi ser at kjøttlinjene går i litt større grupperinger. De kan gjerne være fire, fem eller seks voksne dyr med lam som holder sammen gjennom sommeren, forteller Tore.
Selv om fjellbeitene holder god kvalitet, mener han det viktigste for å få gode
