Fagpressenytt

Lærerutdanningen er under stadig vurdering, og planer, krav og innhold endres. Kunnskapsministeren retter stor oppmerksomhet mot matematikkfaget, og har innført strengere krav både ved opptak og til dokumentasjon av kunnskap i faget etter endt utdanning. Ingen av tiltakene er uten uheldige konsekvenser:

Forskerforbundets forening for lærerutdanning (FFL) sier seg enig i kompetansekravet fra 2015 om at for eksempel lærere i matematikk må ha minst 60 studiepoeng for å kunne undervise i faget på ungdomstrinnet. Imidlertid er det en kraftig hake ved denne bestemmelsen: Den ble gitt med tilbakevirkende kraft. Lærere som har undervist i faget i en årrekke, er ikke lenger funnet kvalifisert for dette. Undervisningskravet gjelder også fagene norsk, engelsk og samisk. Mer enn 30 000 lærere mangler studiepoeng og må ta videreutdanning. FFL støtter ønsket om høyt kompetente lærere, men er svært skeptisk til å «ta kompetansen fra» lærere som har undervist i fagene i flere år.

Fra og med studieåret 2016/17 ble karakterkravet i matematikk økt fra 3 til 4 for opptak til grunnskolelærerutdanningen (GLU) og femårig lektorutdanning. Kravet er unødvendig dersom noe blir gjort for å gjøre læreryrket mer attraktivt. Stimulering gjennom høyere lønn og bedre arbeidsvilkår parallelt med å fokusere på gleden og utfordringene som ligger i læreryrket, er en vei å gå. Samlet vil slike tiltak føre til større søkning til lærerutdanningen, større konkurranse om å komme inn, og høyere inntakskrav vil følge som en naturlig konsekvens.

I gjeldende rammeplan for GLU-utdanningen er det ikke obligatorisk med matematikk i fagkretsen i studieretningen 5-10. Mange studenter er motiverte for fag som norsk, engelsk og kunst og håndverk. Det er oppsiktsvekkende at selv om studentene velger bort matematikk i studiet, vil de ikke være kvalifiserte for opptak til lærerutdanningene med mindre de har minst 4 i matema