BUSKAP
10.04.2017
Besetninger som ikke får godkjent årsoppgjør har generelt dårligere produksjonstall enn de som får godkjent årsoppgjør. Dette tyder på at aktiv bruk av Kukontrollen gir bedre resultater.
Kukontrollen er et viktig grunnlag for god produksjonsstyring i melk- og kjøttproduksjonen. Vår Kukontroll er sertifisert i henhold til ICARs standarder (International Committee for Animal Recording), den internasjonale organisasjonen for husdyrkontroller. ICAR setter krav til godkjenning av kontrollen, bl.a. til antall kontroller/ melkeveginger og antall kontroller med analyser. Kravet er minst 11 kontroller og hvorav 6 med analyser.
Data fra mange kilder
I tillegg til opplysninger produsenten registrerer selv, kommer en del opplysninger fra andre kilder, som slakteri, veterinær (90 prosent av helseopplysningene), inseminører og diagnoselaboratorier når det er innsendt prøver. Dyreforflytninger skal rapporteres uansett for å tilfredsstille offentlige forskrifter. For medlemmene i Kukontrollen blir disse opplysningene overført direkte til husdyrregisteret
Fordelene med aktiv bruk av Kukontrollen
Den viktigste hensikten med Kukontrollen er at den skal være til nytte for produsentene. Dette betinger aktiv bruk av Kukontrollen. Med aktiv bruk mener vi at medlemmene har tilstrekkelig antall melkeveginger og prøveuttak i henhold til regelverket, det vil si 11 melkeveginger og 6 uttak av melkeprøver slik at de får beregnet årsutskrift, se kommentar innledningsvis. Norge har en av de mest komplette Kukontroller i verden. Det gir norske melkeprodusenter store muligheter til å utøve en effektiv og bærekraftig melkeproduksjon. Vi har sammenlignet resultatene hos medlemmer som har tilstrekkelig med kontroller og analyser, samt ikke for stort fettavvik mellom kontrollen og tankmelka, med de som har for få kontroller og/eller prøveuttak. De siste får heller ikke beregnet årsavdrått fordi denne ikke vil være riktig på grunn av manglende datagrunnlag. Vi regner med at de som har en fullgod kontroll også er de som har den mest aktive bruken av Kukontrollen. Nøkkeltall for de to gruppene er vist i tabell 1.
Produksjon
Tabell 2 ser vi at beregnet avdrått er ca. 1 000 kg lavere hos de som ikke får godkjent årsoppgjør. Samtidig ser vi at disse har 323 kg mindre differanse mellom beregnet produsert melk og levert melk pr. årsku. En antar at beregnet produksjon til disse er for lav. Denne differansen i levert og produsert vil være melk som brukes til kalv eller er svinn, eventuelt feil beregnet i Kukontrollen som følge av for få kontroller. Dersom en antar at denne differansen mellom levert og produsert skulle være lik med de som har godkjent årsoppgjør, tyder
Gå til medietData fra mange kilder
I tillegg til opplysninger produsenten registrerer selv, kommer en del opplysninger fra andre kilder, som slakteri, veterinær (90 prosent av helseopplysningene), inseminører og diagnoselaboratorier når det er innsendt prøver. Dyreforflytninger skal rapporteres uansett for å tilfredsstille offentlige forskrifter. For medlemmene i Kukontrollen blir disse opplysningene overført direkte til husdyrregisteret
Fordelene med aktiv bruk av Kukontrollen
Den viktigste hensikten med Kukontrollen er at den skal være til nytte for produsentene. Dette betinger aktiv bruk av Kukontrollen. Med aktiv bruk mener vi at medlemmene har tilstrekkelig antall melkeveginger og prøveuttak i henhold til regelverket, det vil si 11 melkeveginger og 6 uttak av melkeprøver slik at de får beregnet årsutskrift, se kommentar innledningsvis. Norge har en av de mest komplette Kukontroller i verden. Det gir norske melkeprodusenter store muligheter til å utøve en effektiv og bærekraftig melkeproduksjon. Vi har sammenlignet resultatene hos medlemmer som har tilstrekkelig med kontroller og analyser, samt ikke for stort fettavvik mellom kontrollen og tankmelka, med de som har for få kontroller og/eller prøveuttak. De siste får heller ikke beregnet årsavdrått fordi denne ikke vil være riktig på grunn av manglende datagrunnlag. Vi regner med at de som har en fullgod kontroll også er de som har den mest aktive bruken av Kukontrollen. Nøkkeltall for de to gruppene er vist i tabell 1.
Produksjon
Tabell 2 ser vi at beregnet avdrått er ca. 1 000 kg lavere hos de som ikke får godkjent årsoppgjør. Samtidig ser vi at disse har 323 kg mindre differanse mellom beregnet produsert melk og levert melk pr. årsku. En antar at beregnet produksjon til disse er for lav. Denne differansen i levert og produsert vil være melk som brukes til kalv eller er svinn, eventuelt feil beregnet i Kukontrollen som følge av for få kontroller. Dersom en antar at denne differansen mellom levert og produsert skulle være lik med de som har godkjent årsoppgjør, tyder
