Det er funnet ipublisert i tidsskriftet Environmental Politics.
- Hovedkonklusjonen er at bred støtte hele veien gjennom den politiske prosessen er avgjørende hvis man vil gjennomføre klimalovgivning med en viss substans, skriver studiens hovedforsker Sarah Louise Nash i en e-post.
Forskerne har zoomet inn på Danmark for å finne ut hvorfor en dansk klimalov i 2014 endte med mest å ha symbolsk betydning, mens klimaloven i 2020 endte med helt konkrete mål for klimaet.
I den nye studien konkluderer de at et press fra klimabevegelser som Greta Thunbergs Fridays For Future, kombinert med et ønske mer bredt i befolkningen om handling for å bremse klimaendringene, fikk de politiske partiene til å konkurrere om å sette lista høyt før folketingsvalget i 2019.
Det endte med at valget i 2019 ble omtalt som «klimavalget».
Tidligere mål ble droppet
Forskerne har analysert blant annet dokumenter, lovgivning og artikler fra organisasjoner, politikere og journalister.
De mener det var helt avgjørende at valget kom i en tid preget av ønsker om klimahandling. Dermed ble politikerne pres
