Omar Sejnæs
Da hun var barn, elsket Hildegunn Bikeng Sørstrand (29) å kaste flint i fjæra.
Flickr
De beste kastesteinene var hvite og ruglete. Hun kunne ikke forstå hvorfor foreldrene nektet henne å røre dem.
{/o}
- De sa at steinene var farlige. Jeg tror de hadde vært brukt til tak. På den tida dumpet jo folk alt mulig i fjæra. Først nå, etter å ha vært på kurs, har jeg skjønt at det var asbest. Nå legger jeg også merke til hvor mange bygg jeg går forbi hver eneste dag som har materialet i vegger og tak, sier Hildegunn, som jobber som byggdrifter med ansvar for en barneskole, omsorgsboliger, et bofellesskap og et sykehjem i Kristiansund.
Glemt fare
Asbest har vært forbudt i Norge i nesten 40 år.
Nå frykter Arbeidstilsynet og Kreftforeningen «en tredje asbestbølge».
- Det er fortsatt altfor mange som dør av asbestrelatert sykdom. Likevel er det få som vet hva asbest er i dag. Det frykter vi innebærer en økt risiko for framtidas arbeidstakere, sier rådgiver Ingvild Berg i Kreftforeningens seksjon for forebygging.
Den første bølgen rammet de som lagde produkter av asbest. De neste ofrene befant seg blant de som brukte produktene, for eksempel de som bygde hus.
- Mange av dem er syke eller døde i dag. I den tredje bølgen er det de som skal renovere alt som ble bygd av asbest vi er engstelige for, sier Berg.
- Kombinasjonen av dårlig kunnskap og flere titalls tonn asbest i gamle bygg gjør at vi er nødt til å forebygge, sier yrkeshygieniker og sjefingeniør Kari Mork hos Arbeidstilsynet.
Som byggdrifter tilhører Hildegunn en yrkesgruppe de mener kan være spesielt utsatt. Andre utsatte yrkesgrupper er tømrere, rørleggere, elektrikere, brannfolk, brannforebyggere og offshorearbeidere.
Mirakelmaterialet
Da asbest kom på markedet rundt 1920, fremsto det krystalliske silikatmineralet som et mirakel: Det var vanntett, isolerende, støydempende, syrebestandig og brannhemmende - og ble brukt i alt fra juledekorasjoner og sigarettfiltre til arbeidstøy og bygningsmaterialer.
