I 2016 mottok én av fem personer i alderen 18 til 66 år ytelser til livsopphold fra NAV.
På et debattmøte under Arendalsuka snakket deltakerne om hva som kan gjøres for å få flere inn i arbeidsmarkedet. Representanter fra Nav, Helsedirektoratet, NHO, LO, Utdanningsforbundet, Folkehelseinstituttet og Kompetanse Norge var samlet for å drøfte temaet. Debattleder var Aslak Bonde.
- For å ha gode sjanser på arbeidsmarkedet er det best å være frisk og velutdannet, sa Gina Lund fra Kompetanse Norge som har ansvar for voksenopplæring.
De som sliter med feil eller manglende kompetanse og de med ulike helseproblemer, sliter mest med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det som særlig bekymrer samtlige av debattdeltakerne er en økende andel unge utenfor arbeidsmarkedet.
NAV kan ikke gjøre jobben alene
- Tilbud om utdanning og tiltak for å få ned sykefraværet må til. Det må også gjøres mer for å nå dem med helserelaterte problemer. Samtidig er det et misforhold mellom dem som er utenfor og dem som er innenfor arbeidsmarkedet. De som er utenfor, har ofte ikke den kompetansen arbeidslivet etterspør, sa Sigrun Vågeng.
Hun er direktør i Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV).
Vågeng la til at det også er store forskjeller mellom fylkene: - Fylker som Oslo, med en relativ ung befolkning og et stort arbeidsmarked, vil naturlig nok ha lavere andel innbyggere med livsoppholdsytelser enn andre.
Så forsikret hun: - I NAV er vi veldig på. Men vi kan ikke gjøre jobben alene. Vi må jobbe godt og strukturert sammen med blant annet skolen, fagforeningene og arbeidslivet sa hun.
- Vi har utviklet mye ny kunnskap om hva som virker. Vi utfordrer nå både arbeidsmarkedet og helsesektoren til å ta den i bruk. Samtidig trenger vi enda mer kompetanse på hva som virker.
Mange er ikke registrert som arbeidssøkere
Gina Lund, direktør, Kompetanse Norge, framholdt at utenforskap handler om to ting, manglende kompetanse og helseproblemer. Hun viste til en undersøkelse gjort av forsker Simen Marcussen ved Frischsenteret.
- I Dagens Næringsliv skriver han at selv om den registrerte ledigheten går ned, går ikke sysselsettingsraten opp. Det indikerer at nordmenn i arbeidsfør alder går over på andre støtteordninger, og dermed ikke lenger er, eller blir registrert, som arbeidssøkende. Disse er gjerne på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, sa Lund.
Hun hevdet at for mange går ut av arbeidslivet på grunn av helseproblemer. I tillegg er det mange som ikke har den kompetansen som arbeidslivet etterspør.
- Det lønner seg å være frisk og velutdannet. Dessuten er det lettere å få en tilpasset jobb hvis du har kompetanse. Vi har snakket om livslang læring i årevis, men på dette feltet har politikere og myndigheter gjort for lite, fastslo hun.
- Vi må satse mer på livslang læring. Først barnehage, så skole, så må elevene i større grad få prøve seg i arbeidslivet mens de er i skolen. Vi må få til mer veksling. Og så må vi begynne å snakke om omlæring i stedet omskolering. For du er ikke ferdig utlært når du er ferdig på skolen. Og det trengs også bedre karrièreveiledning, sa hun.
Til slutt tok hun opp situasjonen for flyktninger og innvandrere og sa at de trenger bedre norskopplæring. Det trengs en ny strategi som tydeliggjør ansvaret mynd
