En klar økning
De to svenske forskerne Michael Jonsson og Jakob Gustafsson har i studien sin samlet alle kjente tilfeller av spionasje i Europa i årene 2010-2021.
Totalt handler det om 62 personer, hvor av 42 er blitt dømt for spionasje.
Dette er en klar økning sammenlignet med tidligere tiår.
Økningen har vært særlig sterk etter Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014. Og forskerne venter at det vil bli enda mer spionasje i kjølvannet av krigen i Ukraina.
Mer åpenhet om spionasje og etterretning
Å «blåse» avslørte spioner handler om at spioner som tidligere kunne bli avslørt og kanskje utvekslet i hemmelighet, nå mer konsekvent blir offentliggjort og om mulig blir brakt for retten.
Røseth ser dette som del av en ny åpenhetslinje og strategi fra NATO-landenes side i møte med det hemmelighetsfulle Russland.
- Ukraina-krigen har vært en revolusjon i bruk av åpne kilder, sier han.
- Nå er det mye mer åpenhet fra NATOs side om hva man vet om russernes militære aktiviteter. Det er helt nytt å bruke åpne kilder i en slik skala vi har sett under Ukraina-krigen.
Satellittbilder og annen åpen etterretning har gjort det umulig for russerne å benekte fakta på bakken, påpeker Røseth.
(Foto fra Maxar Technologies)
Krig gir mer spionasje
Selv om annen etterretningsvirksomhet enn tradisjonell spionasje har tatt over stadig mer, så tror den svenske forskeren Michael Jonsson at antallet tilfeller av spionasje vil øke i årene framover. Ikke minst med bakgrunn i Ru


































































































