Men noen gjør det likevel.
En person med en narsissistisk personlighetsforstyrrelse har nemlig to sider ved sin personlighet. En grandios og en sårbar.
- Det er i sårbare faser at disse pasientene kommer til terapi, forteller Jane Fjermestad-Noll.
Hun er psykiater og forsker. I dag leder hun personlighetspoliklinikken ved Oslo universitetssykehus.
Hennes spesialfelt som både kliniker og forsker er forståelse og behandling av narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
Kommer ofte på grunn av depresjon
Depresjon er kanskje den viktigste årsaken til at en person med denne lidelsen kommer i kontakt med behandlingsapparatet, mener hun.
Det handler ofte om at de opplever et krasj mellom egen selvfølelse og den ytre virkeligheten. For eksempel ved avslag på en jobbsøknad.
I sitt doktorgradsarbeid undersøkte Fjermestad-Noll sammenhengen mellom narsissisme og depresjon.
De fleste blir henvist med en annen diagnosen, for eksempel boarderline, eller på grunn av tilleggsproblemer, forteller hun.
- I tillegg til depresjon er også angst og rusmisbruk vanlig blant disse pasientene.
Vanskelig å få øye på
Men i depressive perioder overskygger depresjonen det grandiose selvbildet. Da blir det vanskelig for terapeuten å få øye på den underliggende lidelsen, forteller Fjermestad-Noll.
Etter en tid i behandling blir depresjonen lettere. Da trer narsissismen
