Les mer om andre teorier: Vet vi egentlig hvordan månen ble til?
Standardfortellingen er nemlig ikke spesielt pyntelig, den heller. For fire og en halv milliarder år siden var solsystemet et usalig rot. Kloder tumlet og krasjet i hverandre.
Planeten Theia rev løs månen
En klode på størrelse med Mars - kalt Theia - sneiet den unge jorda og rev løs en diger bit som ble slynget ut i bane - månen.
Så raste tidsaldrene forbi. Tyngdekreftene fra sola, planeter og måner dro dem inn i penere, mer regelmessige baner.
Dannet runddans
I dag ligger alle disse banene - jordas også - stort sett i ett og samme flate plan. Sett fra jorda går planetene - og månen - mer eller mindre i dette planet rundt sola.
I dette planet ligger også Løven, Skytten, Jomfruen og alle de andre kjente stjernebildene i Dyrekretsen.
Solsystemet ble dannet av en roterende sky med gass og støv. Tyngdekreftene trakk skyen sammen og roterte fortere. Den ble slynget ut til en skive der fortetninger trakk seg sammen til planeter og måner. Denne skiven danner flaten som stjernebildene i Dyrekretsen ligger i. Alle planetene - og de fleste månene deres - går i baner langs denne flaten. (Figur: NASA)
Solsystemet ser nesten ut som et svært, pent urverk. Mange astronomiske klokker er også laget, der solsystemet er gjenskapt som kunstferdige klokker med sinnrike tannhjul.
Går vi tilbake til solsystemets start, ser vi tannhjulene sprute ut av dette urverket. Kaoset egnet seg verken for horoskoper eller vakre teorier om sfærenes harmoni.
Så hva med vår egen klode - og månen? Hvordan kom de seg fra klodekrasj og lavasprut til dagens dannede runddans?
Skeiv jord - rett måne
Standardfortellingen om Theia sier: Etter kollisjonen skvatt glødende gass og stein rett ut fra ekvator, der jorda snurrer fortest.
Den tidlige månen gikk altså rett over ekvator. Men jorda er jo skeiv. Nordpolen heller over 23 grader innover mot sola når vi har sommer og vekk fra sola når vi har vinter.
Ekvator står al
