Fagpressenytt

Eivind Eide Reime innrømmer det gjerne først som sist: Det er ikke drømmejobben han har kapret, men det er en god nummer to.

- Drømmejobben ville ha vært å drive min egen gård, der jeg kunne ha bestemt alt selv og gjort mine egne prioriteringer, sier den unge fjøsmesteren til Norsk Landbruk.

Det er fredag formiddag på Tomb. Eivind har fått avløsning i fjøset, og han har tid til å sette seg ned. I loftsetasjen i det 17 år gamle storfefjøset serverer han kaffe til utsikten av 60 melkekyr.

Selve fjøset er tredelt, med melkekyr og små kalver på den ene siden av fôrsentralen, og ungdyr og ammekyr på den andre siden.

- Løsdrifta er bygget litt trang. Men det var nok på den måten man tenkte på den tida. Man skulle ha inn mest mulig liggebåser, og det går litt utover dyreflyten, sier Eivind, og peker på en detalj i løsdrifta.

- Her ser du. Det er ingen naturlig dyreflyt i liggebåsavdelinga, sier Eivind.

Gjennom et vindu i gulvet kan vi se ned på melkeroboten. Det vil si, vi ser ned på flisene der melkeroboten sto før. Den nye, mer oppgraderte VMS-en, er trukket lengre ut i rommet, slik at dyra lettere skal gå innom roboten.

- Det ser ikke så fint ut nå, men det fungerer, sier Eivind.

Landbruksetternavnet til tross, Eivind Eide Reime er født utenfor landbruket.

Det var da familien flyttet til Tjelta utenfor Stavanger, at den unge gutten ble landbruksfrelst. På en av nabogårdene, i et båsfjøs med melkekyr, fikk Eivind være med å stelle dyr fra han var seks år gammel.

- Jeg har alltid vært interessert i gårdsdrift og landbruk. Det er det jeg lever og brenner for.

Med årene fikk han seg også arbeid som av­­-løser. Ikke bare hos naboen, men også i flere andre besetninger i området. Etter ungdomsskolen falt imidlertid skolevalget på elektrofag.

- Det var mest fo