journalist
Forskningshistorien om den mye brukte matfisken du trolig aldri har hørt om, begynner i Stavanger i 1974. På Hermetikkindustriens Laboratorium.
Vassild finnes det en god del av langs norskekysten og i fjordene våre.
De store øynene avslører at vassilda er en dyphavsfisk. Om noen en sjelden gang får den inntil halvmeter lange fisken på kroken, så spiser de den neppe. (Illustrasjon fra Wikimedia Commons)
Tar du en kikk på lista over ingredienser i en fiskekake, fiskebolle eller fiskeburger du kjøper i butikken, så står denne fisken mest sannsynlig aller først på lista.
Den står først fordi det er mest av den i maten, slik regelverket krever. Det står bare ikke vassild.
I stedet står det hvitlaks, kvitlaks, hvitfisk eller kvitfisk.
På forsiden av pakningen står den ikke nevnt. Der står det kanskje torsk, hyse eller steinbitt.
Kikker du på ingredienslista bakpå fiskekakene du finner i frysedisken på butikken din, finner du at den viktigste ingrediensen ofte er hvitfisk/hvitlaks. Altså vassild. (Foto: Bård Amundsen)
Kan det lages mat av skitfisk?
Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger ble opprettet av Stortinget på 1920-tallet.
I 1974 fikk matforskerne i Stavanger midler fra den såkalte hermetikkavgifta til å undersøke om det var mulig å lage menneskemat av fiskeslag som lodde, kolmule, tobis, brugde, skjellbrosme, havmus, norske haier, blekksprut - og vassild.
Mat av hittil uforedlede h