journalist
Da Carl von Linné skrev Giraffa camelopardalis inn i sin banebrytende Systema naturæ i 1758, hadde han aldri sett en sjiraff i levende live. Han baserte seg visstnok på en 200 år gammel tegning av en nubisk sjiraff.
Siden den gang har ulike varianter av verdens høyeste dyr blitt klassifisert som underarter. På det meste har det vært elleve slike, mens forskerverdenen nå for tiden opererer med ni underarter.
Linné og hans etterkommere baserte seg først og fremst på utseende til de langstrakte dyrene. I dag er det ikke uvanlig at DNA-analyser røsker opp i de gamle inndelingssystemene. Allerede for snart ti år siden var det forskere som mente at det ville være riktigere med seks adskilte sjiraffarter.
Ferske DNA-prøver, denne gangen fra huden til 190 dyr spredt over hele Afrika, gir et annet svar. Forskerne som har analysert prøvene, mener tallet på arter er fire.
- Vi ble overrasket fordi det er små forskjeller mellom sjiraffer i utseende og mønster i pelsen, sier genetiker Axel Janke i en pressemelding. Han er professor ved Goethe-universitetet i Frankfurt og en av dem som vil endre statusen til de fem-seks meter høye dyrene.
Opprykk og nedrykk
Resultatet av prøvene, der alle de ni underartene e
