Magma
30.04.2019
SAMMENDRAG Casen beskriver Finn.no, som hadde en dominerende markedsandel, men som likevel var opptatt av en kontinuerlig innovasjonsprosess for å møte konkurransen. Den introduserer verktøyet «ledersnurren»; som er en metamodell, som beskriver hvordan man jobber, og illustrerer hvordan tenke og hvordan lede.
... «Snurren» tok utgangspunkt i tre spørsmål som måtte besvares av ledelsen: Fenomenet som beskrives Finn.no er et glimrende eksempel på en digital organisasjon der ledelsen gir slipp på visse oppgaver og lar dataene bestemme, samtidig som endringer og innovasjonsoppgaver presses nedover i organisasjonen. Resultatet er en datadrevet organisasjon som bedriver kontinuerlig innovasjon basert på hva markedet sier. Teoretisk forankring Finn.nos arbeidsprosess er forankret i litteratur om agil systemutvikling og designtenkning. Noen publikasjoner som diskuterer dette i organisasjonssammenheng er bl.a. Andersen, E., Johnson, J.C., Kolbjørnsrud, V. & Sannes, R. (2018). Chapter 2: The data-driven organization: • Hvem skaper vi verdi for? • Hvilken verdi skaper vi? • Hvordan vet vi at vi skaper verdi? Artikkelen er skrevet i formatet undervisningscase, som har en åpen slutt og overlater til leseren å reflektere over hvordan læringen i denne casen kan overføres til egen situasjon. Intelligence at SCALE, i Sasoon, A. (red.) At the Forefront, Looking Ahead (s. 23-42). Snow, C.C., Fjeldstad, Ø.D. & Langer, A.M. (2017). Designing the digital organization. Journal of Organization Design, 6:7. Motivasjonstenkningen bak «snurren» er inspirert av Pink, Daniel H. (2011). Drive: The lurprising Truth About What Motivates Us, USA: Riverhead Books Informasjonsgrunnlag Casen er skrevet på bakgrunn av samtaler med Karina Birkeland Lome og en rekke samtaler og interaksjoner (lederopplæring, strategidiskusjoner) både med Finn. no, Schibsteds ledelse og DNB. Karina Birkeland Lome satt i tanker i kantinen i DNBs hovedkvarter i Bjørvika. Hun var ny i jobben og hadde i oppgave å etablere en kultur for kontinuerlig digital innovasjon innenfor en organisasjon som hadde tatt mål av seg til å bli en teknologibedrift, men hvis systemer, prosesser og ansatte var forankret i lang og tradisjonell historie som en vellykket bank.
Lome tenkte tilbake på sin tidligere arbeidsplass, Finn.no, en elektronisk markedsplass eid av mediekonsernet Schibsted. I Finn.no hadde Lome vært sentral i å utvikle «ledersnurren», Finn.nos innovasjonsprosess, som hadde vært svært vellykket og fått mye oppmerksomhet utenfor organisasjonen.
Var det mulig å endre en eksisterende organisasjon til å arbeide som Finn.no hadde gjort, eller var en datadrevet utviklingsprosess bare mulig i en organisasjon som var født digital, der kunder kun kom over nettet, og der absolutt alle endringer var endringer i programvare?
FINN.NO
Finn.no var Norges største online markedsplass, med en markedsandel på 95 prosent i Norge og utmerket økonomi: I 2017 hadde man en omsetning på 1 527 millioner kroner med en EBITDA på 38 prosent. Selskapet (og de mange andre elektroniske markedsplassene Schibsted hadde etablert rundt i verden, basert på Finn.no) var hovedgrunnen til at Schibsted var et av meget få, kanskje det eneste, mediehus i verden som hadde økt sin omsetning og lønnsomhet gjennom overgangen fra papir til digital formidling, ble gjenstand for en prestisjefylt casestudie på Harvard Business School,1 og med en relativt liten organisasjon hadde markedsandeler, teknologikunnskaper og kapital til å investere tungt i nye digitale muligheter.
Finn.nos største konkurransefortrinn var den store markedsandelen. Kunder kommer ikke til en markedsplass fordi man har lekre websider og kraftige søkemotorer, men fordi om man skal selge noe, går man dit kjøperne er, og omvendt. Sammenhengen mellom markedsandel og lønnsomhet er direkte og svært sterk (se figur 1). Innen økonomi kalles en fordel av denne typen en eksternalitet - en faktor som endrer markedet uten at den direkte kan til
Gå til medietLome tenkte tilbake på sin tidligere arbeidsplass, Finn.no, en elektronisk markedsplass eid av mediekonsernet Schibsted. I Finn.no hadde Lome vært sentral i å utvikle «ledersnurren», Finn.nos innovasjonsprosess, som hadde vært svært vellykket og fått mye oppmerksomhet utenfor organisasjonen.
Var det mulig å endre en eksisterende organisasjon til å arbeide som Finn.no hadde gjort, eller var en datadrevet utviklingsprosess bare mulig i en organisasjon som var født digital, der kunder kun kom over nettet, og der absolutt alle endringer var endringer i programvare?
FINN.NO
Finn.no var Norges største online markedsplass, med en markedsandel på 95 prosent i Norge og utmerket økonomi: I 2017 hadde man en omsetning på 1 527 millioner kroner med en EBITDA på 38 prosent. Selskapet (og de mange andre elektroniske markedsplassene Schibsted hadde etablert rundt i verden, basert på Finn.no) var hovedgrunnen til at Schibsted var et av meget få, kanskje det eneste, mediehus i verden som hadde økt sin omsetning og lønnsomhet gjennom overgangen fra papir til digital formidling, ble gjenstand for en prestisjefylt casestudie på Harvard Business School,1 og med en relativt liten organisasjon hadde markedsandeler, teknologikunnskaper og kapital til å investere tungt i nye digitale muligheter.
Finn.nos største konkurransefortrinn var den store markedsandelen. Kunder kommer ikke til en markedsplass fordi man har lekre websider og kraftige søkemotorer, men fordi om man skal selge noe, går man dit kjøperne er, og omvendt. Sammenhengen mellom markedsandel og lønnsomhet er direkte og svært sterk (se figur 1). Innen økonomi kalles en fordel av denne typen en eksternalitet - en faktor som endrer markedet uten at den direkte kan til