Forskerforum
03.01.2022
De siste par årene har mannsdominansen i filosofifaget blitt tema for flere debatter, blant annet etter at NTNU i 2019 besatte ti utlyste ex.phil.-stillinger kun med menn, og ex.phil.
-læreboka Tanke og handling - filosofi, vitenskap og samfunn valgte å inkludere mindre enn ti prosent kvinnelige filosofer.
En av dem som jobber aktivt med slike utfordringer, er Kjersti Fjørtoft1, som i fjor mottok likestillingsprisen fra UiT Norges arktiske universitet. Hun leder forskningsgruppen FemPhil, og er blant annet i gang med et prosjekt med støtte fra Norsk forskningsråd for å hanskes med implisitt bias2 og strukturelle forhold som skaper ubalanse mellom kjønnene.
- På vei hit fortalte jeg en venninne av meg at jeg skulle intervjue en filosofiprofessor om kjønnsbalanse i faget. Hun spurte: «Ja, hva tror du han sier om det?» Og jeg svarte: «Jeg vet ikke hva HUN vil si.»
- Haha, er det sant?
- Hun kjempeflau, og skammet seg over at hun, som attpå til selv er feminist og universitetsutdannet, tok det for gitt at en filosofiprofessor var mann. På samme måte som jeg selv blir flau om jeg kommer i skade for å si at en dame er «flink», og noen påpeker at det er et kjønnet begrep. Når vanlige folk som hun og jeg skammer oss over våre ubevisste fordommer, eller «implisitt bias», som dere kaller det, har det kanskje skjedd noe i samfunnet?
- Skamfølelsen kan være produktiv, den trenger vi for å korrigere oss. Jeg blir alltid overrasket når jeg leser intervjuer med folk som sier de at de «ikke angrer på noe i livet». Når dette er sagt, kan skam også være en effekt av forventninger og normer som det ikke finnes rasjonelle eller legitime grunner til å etterleve. Slik kan skam også være undertrykkende. Men det å tro at en filosof er en mann er kanskje ikke grunn til skam i sterk forstand. Det er mer flaut.
2 «Implisitt bias» er de fordommene vi har som vi ikke selv er klar over.
Undersøkelser har for eksempel vist at mange som er overbeviste feminister, likevel kan la seg styre av automatiske forventninger til kvinner og menn. Og at fargede kan ha fordommer mot fargede, selv om de i sitt daglige virke kjemper mot de samme fordommene.
- Hender det at du blir flau selv?
- Ja, ofte. Jeg har merket noen ganger i undervisningssammenheng at jeg tar en del ting for gitt. Hvis jeg for eksempel sier «... sånn som i jula», og så ser jeg utover studentene som kommer fra hele verden, noen kledd i hijab. Og så tenker jeg «Ok - det er ikke alle som feirer jul her, kanskje».
- Har du blitt mer oppmerksom på det med åra, når du bruker referanser som ekskluderer noen?
- Ja, studentgruppen er blitt mer mangfoldig, og studentene er blitt flinkere til å ta det opp. Da blir jeg mer oppmerksom på at en del referanser er knyttet til bestemte forståelsesformer, og til akademiske middelklasseverdier. Men jeg tror ikke vi skal gå så l
Gå til medietEn av dem som jobber aktivt med slike utfordringer, er Kjersti Fjørtoft1, som i fjor mottok likestillingsprisen fra UiT Norges arktiske universitet. Hun leder forskningsgruppen FemPhil, og er blant annet i gang med et prosjekt med støtte fra Norsk forskningsråd for å hanskes med implisitt bias2 og strukturelle forhold som skaper ubalanse mellom kjønnene.
- På vei hit fortalte jeg en venninne av meg at jeg skulle intervjue en filosofiprofessor om kjønnsbalanse i faget. Hun spurte: «Ja, hva tror du han sier om det?» Og jeg svarte: «Jeg vet ikke hva HUN vil si.»
- Haha, er det sant?
- Hun kjempeflau, og skammet seg over at hun, som attpå til selv er feminist og universitetsutdannet, tok det for gitt at en filosofiprofessor var mann. På samme måte som jeg selv blir flau om jeg kommer i skade for å si at en dame er «flink», og noen påpeker at det er et kjønnet begrep. Når vanlige folk som hun og jeg skammer oss over våre ubevisste fordommer, eller «implisitt bias», som dere kaller det, har det kanskje skjedd noe i samfunnet?
- Skamfølelsen kan være produktiv, den trenger vi for å korrigere oss. Jeg blir alltid overrasket når jeg leser intervjuer med folk som sier de at de «ikke angrer på noe i livet». Når dette er sagt, kan skam også være en effekt av forventninger og normer som det ikke finnes rasjonelle eller legitime grunner til å etterleve. Slik kan skam også være undertrykkende. Men det å tro at en filosof er en mann er kanskje ikke grunn til skam i sterk forstand. Det er mer flaut.
2 «Implisitt bias» er de fordommene vi har som vi ikke selv er klar over.
Undersøkelser har for eksempel vist at mange som er overbeviste feminister, likevel kan la seg styre av automatiske forventninger til kvinner og menn. Og at fargede kan ha fordommer mot fargede, selv om de i sitt daglige virke kjemper mot de samme fordommene.
- Hender det at du blir flau selv?
- Ja, ofte. Jeg har merket noen ganger i undervisningssammenheng at jeg tar en del ting for gitt. Hvis jeg for eksempel sier «... sånn som i jula», og så ser jeg utover studentene som kommer fra hele verden, noen kledd i hijab. Og så tenker jeg «Ok - det er ikke alle som feirer jul her, kanskje».
- Har du blitt mer oppmerksom på det med åra, når du bruker referanser som ekskluderer noen?
- Ja, studentgruppen er blitt mer mangfoldig, og studentene er blitt flinkere til å ta det opp. Da blir jeg mer oppmerksom på at en del referanser er knyttet til bestemte forståelsesformer, og til akademiske middelklasseverdier. Men jeg tror ikke vi skal gå så l
