Noen dager før han fylte et år, søkte hun om en time lønnet ammefri per dag videre, og la ved dokumentasjon fra helsestasjonen på at hun ammet sitt barn og at det forelå særskilt behov for amming ut over første leveår. Hun ba altså ikke om to timer, som hun har rett til hvis hun og barnet har behov for det, men kun én time.
- Den første attesten manglet varighet, men det ble raskt ordnet, ettersom det var en glipp hos helsestasjonen, forteller Trønsdal.
Ny dokumentasjon ble levert hvor det kom frem at varigheten ble antatt til å være seks måneder ut over første leveår.
Avtalen med KS ble innskrenket i fjor
Siden 1984 har sykepleiere i kommunen hatt rett til to timer betalt ammefri per dag, også ut over barnets første leveår, uten noen øvre grense på barnets alder, dersom de ammer barnet i arbeidstiden. Dette var nedfelt i hovedtariffavtalen mellom KS (arbeidsgiverorganisasjonen til kommunene) og blant andre Norsk Sykepleierforbund (NSF).
I 2022 ble denne retten innskrenket for sykepleiere og andre yrkesgrupper ansatt i kommunene. Nå må det foreligge et særskilt behov hos barnet for at mor skal gis ammefri med lønn etter at barnet er fylt et år.
Nestleder i NSF, Silje Naustvik, har tidligere skrevet i Sykepleien at NSF kjempet mot denne endringen i avtalen, men at de ikke vant frem med sine argumenter.
- Hvorfor gikk NSF med på en innskrenking til slutt?
- Dette var en del av en forhandlingsløsning hvor flere elementer ble forhandlet om, sier Naustvik.
- Hva er egentlig «særskilt behov»?
- Dette er ikke noe tariffpartene har definert. Det er helsepersonell som har kompetanse til å vurdere hva som er særskilt behov hos barnet. Det kan åpenbart være ulike ting.
- Er KS og NSF uenige om hvordan særskilt behov skal forstås?
- Nei, ikke som vi er kjent med, da det er helsepersonell som tar stilling til dette, sier Naustvik.
KS sitt rundskriv definerer nærmere
«Det er ikke regulert hvordan særskilte behov hos barnet skal dokumenteres,» skriver KS i et såkalt B-rundskriv som også er gjengitt på nettsidene til KS om ammefri.
I rundskrivet skriver KS videre:
«Det vil være naturlig at det er fagpersonen som følger opp de særskilte behovene hos barnet som dokumenterer behovet for at barnet ammes i arbeidstiden. Det innebærer at det ikke nødvendigvis må foreligge legeerklæring. Dokumentasjon fra helsestasjonen vil for eksempel være tilstrekkelig. Dokumentasjonen må inneholde informasjon om hvor lang tid fremover i tid det er behov for å amme i arbeidstiden, og så må det eventuelt fremlegges ny dokumentasjon om behovet vedvarer.»
Ledelsen godtok ikke dokumentasjonen
Det var akkurat dette Miriam Trønsdal la frem i dokumentasjonen fra Klæbu helsestasjon. Problemet var at verken avdelingsleder eller enhetsleder godtok dokumentasjonen.
- Jeg ble kontaktet av avdelingsleder noen dager senere som spurte: «
