Gravplassen
28.06.2020
- Det eneste problemet vi har hatt med utvidelsen av Alfaset gravlund, er jordrotter, men det kan ikke landskapsarkitektene lastes for, humrer Per Brunstad.
Den fungerende avdelingssjefen for gravplasser i Gravferdsetaten i Oslo kommune, er fornøyd med samarbeidet mellom dem og landskapsarkitektene.
- Vi var med og utviklet gravlunden, så vi fikk det slik vi ville ha det, sier han.
Plass til flere biler
Han trekker spesielt fram den halvmåneforma muslimske delen med retningsbestemte graver. En større vei som er anlagt mellom denne muslimske delen og resten av gravplassen, har vist seg å være en stor fordel under flere begravelser.
- De pårørende kommer ofte kjørende fra egne seremonirom. Hvis det blir flere biler enn det er plass til på parkeringsplassen, kan noen parkere her, sier Brunstad.
Byttet ut all masse
I forbindelse med utvidelsen, ble de opprinnelige leirmassene byttet ut med sand i fraksjon 0-19 mm, iblandet litt jord. For at massen ikke skal rase ut under graving av kistegraver, må man bruke sikringskasser.
- Alternativet var stiv leire, men det er uansett ikke uvanlig å bruke sikringskasser her i Oslo, sier han.
Overskuddsmassene ble planert ut, slik at helningene tilfredsstilte kravene til universell utforming.
Fornøyd: - Landskapsarkitektene kom med forslag og vi kom med omtegninger. Samarbeidet oss i mellom var veldig bra, sier Per Brunstad.
(Foto: Oslo kommune, Gravferdsetaten)
Sparer beplanting til feltene tas i bruk
Utenom de muslimske feltene, er de nye feltene ennå ikke tatt i bruk, men Brunstad regner med det skjer i løpet av året.
Prydbeplantning er foreløpig ikke på plass fordi erfaringen er at den ofte står «i veien» når nye felt tas i bruk.
- Da er det bedre, og mer besparende, å vente med beplantingen til feltet er tatt i bruk, sier han.
Derfor er det kun plen her i dag, med unntak av en slangeformet voll tvers gjennom området, med trær, stauder og prydgress.
- Det er disse trærne og staudene jordrottene er så glade i. Derfor har vi måttet erstatte flere av trærne. Til høsten skal det settes ut noen spesielle sorter løk som jordrottene skal sky, sier Brunstad med håp om at den teorien vil stemme.
Tekst:
Kjetil S. Grønnestad
Journalist
kjetil@svartpaakvitt.no
Les opprinnelig artikkel- Vi var med og utviklet gravlunden, så vi fikk det slik vi ville ha det, sier han.
Plass til flere biler
Han trekker spesielt fram den halvmåneforma muslimske delen med retningsbestemte graver. En større vei som er anlagt mellom denne muslimske delen og resten av gravplassen, har vist seg å være en stor fordel under flere begravelser.
- De pårørende kommer ofte kjørende fra egne seremonirom. Hvis det blir flere biler enn det er plass til på parkeringsplassen, kan noen parkere her, sier Brunstad.
Byttet ut all masse
I forbindelse med utvidelsen, ble de opprinnelige leirmassene byttet ut med sand i fraksjon 0-19 mm, iblandet litt jord. For at massen ikke skal rase ut under graving av kistegraver, må man bruke sikringskasser.
- Alternativet var stiv leire, men det er uansett ikke uvanlig å bruke sikringskasser her i Oslo, sier han.
Overskuddsmassene ble planert ut, slik at helningene tilfredsstilte kravene til universell utforming.
Fornøyd: - Landskapsarkitektene kom med forslag og vi kom med omtegninger. Samarbeidet oss i mellom var veldig bra, sier Per Brunstad.
(Foto: Oslo kommune, Gravferdsetaten)
Sparer beplanting til feltene tas i bruk
Utenom de muslimske feltene, er de nye feltene ennå ikke tatt i bruk, men Brunstad regner med det skjer i løpet av året.
Prydbeplantning er foreløpig ikke på plass fordi erfaringen er at den ofte står «i veien» når nye felt tas i bruk.
- Da er det bedre, og mer besparende, å vente med beplantingen til feltet er tatt i bruk, sier han.
Derfor er det kun plen her i dag, med unntak av en slangeformet voll tvers gjennom området, med trær, stauder og prydgress.
- Det er disse trærne og staudene jordrottene er så glade i. Derfor har vi måttet erstatte flere av trærne. Til høsten skal det settes ut noen spesielle sorter løk som jordrottene skal sky, sier Brunstad med håp om at den teorien vil stemme.
Tekst:
Kjetil S. Grønnestad
Journalist
kjetil@svartpaakvitt.no
