Etter fergeopprøret langs kysten i 2020 mot de stadig økende fergeprisene, og Demografiutvalgets analyse av befolkningsutviklingen i utkantstrøk (NOU 2020:15), har opposisjonspartiene på Stortinget formelig overbydd hverandre i å gjøre fergebilletten billigere.
23. februar bad Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt regjeringen komme med forslag til lavere fergetakster i revidert nasjonalbudsjett, og siden en halvering av takstene. Fremskrittspartiet ønsket å la fergeturen bli helt gratis.
Forslaget må sees i lys av at det er stortingsvalg til høsten. Da kan det være fristende for politikerne å henge seg på populære forslag som er dårlig utredet og lite gjennomtenkte.
Derfor vil vi her se nærmere på hva en halvering av fergetakstene og eventuelt gratis ferger betyr for fergebrukerne, for fergenes tilskuddsbehov og for samfunnsøkonomien.
Bakgrunnen for dagens fergetakstsystem
Inntil riksregulativet for fergetakster ble innført 1. juli 1968, var det individuell godkjenning av takstene for hvert samband. Fergetakstene var gjennomgående lavest i Nord-Norge og høyest på Vestlandet.
Strukturen i dagens fergetakstsystem og riksregulativ ble utformet i 1977 (NOU 1977: 30A. Norsk Samferdselsplan). Riksregulativet sikret at takstene skulle være like i hele landet. En sentral politisk målsetting for takstpolitikken på riksvegfergene var også at det ikke skulle koste mer å benytte ferge enn å kjøre tilsvarende strekning på veg.
Næ