Vi har prøvd å finne ut av: hvor mange har blitt sagt opp, hvilke andre sparetiltak har blitt satt i gang, hvem blir hardest rammet og hvilke saker har preget debatten om mediene?
Denne artikkelen er ført i pennen av Andreas Marckmann Andreassen, digitalredaktør i danske Journalisten, men med bidrag og research fra Norge og Sverige.
Oppsigelser: ledigheten stiger i nabolandene
DANMARK
Antall arbeidsledige journalister steget kraftig under koronakrisen. Ifølge A-kassen for Medier, Journalistik og Sprog (AJKS) er ledigheten nå høyere enn under finanskrisen i 2008.
De siste tallene viser at ledigheten blant AJKS-medlemmene ligger på cirka 11 prosent. Tallet har steget med 657 personer fra 9. mars og fram til 20. april.
Tallet må sees i sammenheng med at AJKS normalt har cirka 1800 medlemmer som er berørt av arbeidsledighet.
Det må også tas forbehold om at de fleste som har mistet sin jobb, har noen måneders oppsigelsestid. Det vil derfor komme etterslep av arbeidsløse når oppsigelsestidene løper ut etter sommeren.
SVERIGE
Det finnes ingen nøyaktig statistikk over antall medie- og kommunikasjonsfolk uten jobb. Arbetsförmedlingen Kultur Media (AKM) viser antall ledige journalister, men også skuespillere, musikere og andre kulturmedarbeidere.
Tallene viser uansett at det har skjedd en dobling av antall arbeidsledige. I mars 2019 var det 1510 personer registrert som arbeidsløse, mens i mars 2020 var tallet 3.012.
AKM opplyser også at det er registrert 1.474 nye ledige i mars 2020, sammenlignet med kun 273 ledige i mars 2019.
NORGE
Det har ikke vært noen nedbemanninger i norske medier, så vidt norske Journalisten er klar over. Her spares det på andre måter, blant annet med permitteringer og
Norsk Journalisten har laget sin egen liste over medier og mediehus som er rammet av krisen..
Det i er hovedsak ansatte i markedsavdelingene som har blitt permittert. De redaksjonelle medarbeiderne har, med noen unntak, blitt skjermet.
I en spørreundersøkelse gjennomført i slutten av mars, svarer imidlertid 50 prosent av de redaksjonelle lederne som har svart på undersøkelsen,.
Krisen rammer ulikt: går ned i lønn og arbeidstid
SVERIGE
De svenske journalistene som i første omgang er hardest rammet, er frilanserne. Mange har mistet hele eller deler av sine inntekter, og er ifølge svenske Journalisten ennå ikke omfattet av noen hjelpepakker.
I Sverige har en rekke mediehus. Det er mulig å få støtte fra staten til den slags ordninger (se nedenfor).
De annonsefinansierte avisene taper stort - for eksempel er annonsetapet i gratisaviser som Direktpress og Mitt mellom 30 og 50 prosent.
Også tv-stasjoner med stor andel sport, er hardt rammet. Telia forventer 1 milliard svenske kroner i tapte annonseinntekter på tv-delen i 2020.
DANMARK
I Danmark er mediebransjen hardt rammet av koronakrisen. En rekke mediehus har gjennomført nedbemanningsrunder og medarbeidere har gått ned i lønn.
Blant dem som er hardest rammet er Altinget, som har kuttet 22 stillinger - hvorav to journalister har mistet jobbene sine. Dette er avlyst i år. Altinget eier blant annet et hotell på øya.
TV 2 er også hardt rammet, spesielt sporten. Derfor har TV 2 inngått en usedvanlig avtale mellom ledelsen og de tillitsvalgte, som sikrer 120 faste medarbeidere og frilansere blir permittert med nesten full lønn til og med august.
De lokale og regionale mediene taper også stort i Danmark. I midten av mars var estimatet at konsernet lå an til å tape cirka 100 millioner danske kroner i annonseinntekter. Dette tallet har siden steget til 125 millioner kroner.
North Media valgte å legge Helsingør Dagblad ut for salg, med beskjed om at hvis ingen kjøpere dukket opp i løpet av april, vil avisen bli nedlagt. Helsingør Dagblad ble kjøpt i siste øyeblikk av Jysk Fynske Medier.
, og kuttet i alt 20 stillinger. Sjællandske Medier har kuttet 18 stillinger innenfor salg- og administrasjon og kutter kostnader i ukeavisene - og i Aas Avis er en salgsmedarbeidere nedbemannet, mens den andre er permittert.
Tv-produksjonsbransjen er også hard rammet.
, og kulturmediet Heartbeats har kuttet seks medarbeidere på grunn av koronakrisen.
NORGE
De hardest rammede avisene i Norge, er de små lokalavisene, og da i stor grad de som har lokale eiere og ikke er en del av konsern.
Før påske opplyste Landslaget for lokalaviser (LLA), som representerer små og mellomstore lokalaviser, at 53 prosent av medlemmene hadde varslet om permitteringer. Ytterligere 19 prosent vurderte å gjøre det.
Et eksempel er Saltenposten i Nordland. Av syv årsverk i redaksjonen, er nesten halvparten permittert. Det gjelder også daglig leder, og ansvarlig redaktør er 50 prosent permittert, skriver Klassekampen.
Konsernet Amedia har permittert mange medarbeidere i markedsavdelingene, men ingen journalister. Polaris Media har gjort det samme, i tillegg til å ha permittert noen få journalister i de minste avisene.
Konsernet Schibsted har verken permittert ansatte i redaksjonene eller markedsavdelingene.
I flere norske medieselskaper har ledelsen valgt å kutte sine lønninger.
I Polaris Media har toppledelsen frivillig kuttet sine lønninger med 10 prosent fra april til juni.
I Dagsavisen har ledelsen valgt å avstå fra vurdering i 2020. I VG får ingen i ledelsen bonus, det gjelder både redaksjonelle og kommersielle ledere.
Hverken Polaris Media eller Schibsted vil betale utbytte til eierne sine i år..
Krisepakker: 180 millioner til danskene og 200 millioner til svenskene
DANMARK
I Danmark er det vedtatt en krisepakke til mediebransjen. Pakken forventes å koste staten cirka 180 millioner danske kroner, men regjeringen har fastslått at det ikke er fastsatt en makspris.
Krisepakken er rettet mot medier som tar tapt minst 30 prosent av annonseinntektene sine. Hvis man har tapt 30 til 50 prosent, kan mediehuset få kompensert 60 prosent av tapet. Hvis man har tapt mellom 50 og 100 prosent, kan de få kompensert 80 prosent av tapet.
En betingelse for å motta støtte fra krisepakken, er at selskapene ikke utbetaler utbytte. Den ble nylig vedtatt av politikerne.
Det er også vedtatt en hjelpepakke til selvstendige næringsdrivende og frilansere. Denne pakken erstatter opp til 90 prosent av omsetningen for små virksomheter, og det forventes at denne vil redde mange frilansere innen medie- og kommunikasjonsbransjen.
Forrige helg vedtok et bredt flertall i Folketinget å utvide denne hjelpepakken til frilanserne, slik at den også omfatter frilansere som både mottar lønn som arbeidstakere og driver egne virksomheter.
NORGE
I Norge er det ikke gitt noen krisepakke til mediebransjen så langt.
Mediene kan imidlertid få glede av de generelle pakkene, for eksempel større kompensasjon ved permitteringer, støtte til å få dekket faste utgifter hvis mediehuset taper mer enn 30 prosent av omsetningen og bedre tilgang til dagpenger for selvstendige og frilansere.
En del av den faste mediestøtten til aviser, radio og tv har blitt fremskyndet.
Mediene venter på at regjeringen skal komme med en krisepakke. Partiene på Stortinget ba 7. april regjeringen om å vurdere en pakke, og flere opposisjonspolitikere er kritiske til at den er ikke er lagt fram ennå.
SVERIGE
Den svenske regjeringen skal snart komme med en hjelpepakke til mediene, som skal gi en ekstra mediestøtte på til sammen 200 millioner svenske kroner. 150 millioner av dem skal gå til er ekstra distribusjonsstøtte, og 50 millioner skal styrke dekningen i områder med liten eller ingen mediedekning.
I tillegg har Sverige vedtatt generelle krisepakker som også kommer mediene til gode. Alle virksomheter kan søke om kompensasjon for delvis permitteringer, hvor medarbeiderne går 20, 40 eller 60 prosent ned i arbeidstid. En medarbeider som går 60 prosent ned i arbeidstid, vil fortsatt få 92,5 prosent av sin lønn.
Cirka 30 prosent av de svenske mediebedriftene har tatt i bruk denne permitteringsordningen. De ansatte i Bonnier News har for eksempel blitt permittert 20 prosent. Direktpress og Mitt, som utgir gratisaviser, har også kuttet arbeidstiden til medarbeiderne.
Mediedebatter: telelinse og dårlig anonymisering
DANMARK
I Danmark har det vært en stor debatt om medienes dekning av koronakrisen - og da spesielt på hvor kritiske mediene skal være mot myndighetene.
En undersøkelse som ble presentert 22. april av Syddansk Universitet, viser at mediene i befolkningens øyne har truffet en slags balanse.
Omtrent en firedel mener mediene har vært for kritiske, og omtrent en firedel mener de har vært for ukritiske. Cirka halvparten av respondentene mener at mediene verken har vært for kritiske eller ukritiske.
Danskene er spesielt kritiske til mediene på to punkter: De mener at mediene har vært for kritiske mot helsemyndighetene, og at mediene har vært for ukritiske overfor dansker som ikke respekterer myndighetens anbefalinger.
, som har brukt over 130.000 danske kroner på to videointervjuer hvor den kjente TV-journalisten Tine Gøtszche har intervjuet Sundhedsstyrelsens direktør Søren Brostrøm. De to klippene er publisert i sosiale medier, og får kritikk for å være uprofesjonelle og uetiske. Sundhedsstyrelsen erkjenner selv at videoene ikke har fungert.
NORGE
En av de store mediedebattene i Norge har handlet om bruk av telelinse. Dagbladet laget en reportasje fra bydelen Grünerløkka i Oslo som viste at gatene var fulle av folk, og at avstanden var for liten i forhold til anbefalingene.
Debatten i ettertid har handlet i stor grad om Dagbladets bruk av zoom og telelinse ga leserne et misvisende inntrykk av hvor mange mennesker som faktisk var ute i gaten.
Debatten raste i flere dager,.
Her er tre debattinnlegg om saken:
SVERIGE
I Sverige, har om som i Danmark, brukt mye tid på å diskutere hvor kritiske mediene bør være mot myndighetenes arbeid.
Det har også vært en etisk debatt om en reportasje fra et sykehus hvor man kunne se og gjenkjenne koronapasienter på opptakene.
Image-text:
Pressekonferanse på Stortinget etter forhandlingene med regjeringen om en tredje krisepakke.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
