Ekspedisjonen varte i to uker, og paleontologene undersøkte deler av en geologisk formasjon som kalles Slottsmøya-leddet.
Her gjemmer det seg spor etter det som levde i nord i tidsperioden øvre jura til tidlig kritt. Det var på samme tid som dinosaurene regjerte på landjorda.
Den geologiske formasjonen på Svalbard viser isteden hva som som fantes i havet. Kontinentene så annerledes ut og havnivået var annerledes for 147 millioner år siden. Det som nå er fjell var en gang havbunn.
I de gamle sedimentene fant forskerne knokler etter flere svaneøgler og andre havdyr. Så dukket det opp et nærmest komplett skjelett etter en helt ny art.
Beskrivelsen av dyret er nå publisert i tidsskriftet PeerJ.
Fortidens havmonstre
Svaneøgler var krypdyr som levde i havet. De pustet med lunger og måtte opp etter luft.
Noen hadde ekstremt lang hals, stor kropp og luffer. Det er ikke rart de er blitt oppkalt etter svaner. Tidligere trodde man at de holdt hodet rett opp over vann, men det er senere avkreftet.
«Sjømonstrene» var blant de første dyrene fra dinosaurenes tid som ble oppdaget på 1800-tallet.
(Tegning: John Martin)
Forfedrene deres levde på land og krabbet ut i havet igjen, slik som forfedrene til fiskeøgler, hvaler og seler, ifølge Store norske leksiko
