Artiklene omhandlet finnmarksbedriften Tana Gull og Sølvsmie AS sine framgangsmåter for å beskytte bruken av en logo inspirert av et samisk solsymbol, og har skapt voldsom diskusjon i sosiale medier.
Personangrepene mot folkene bak gullsmia har haglet, og når Journalisten tar kontakt forteller gullsmedmester Ragnhild Rajala Lautz at den siste måneden har vært intens og vanskelig.
- Disse sakene har ført til misforståelser, hets på nett, rasistiske utsagn og direkte hat mot oss - både som bedrift og familie. Vi har opplevd at det ble skrevet artikler om oss som ikke gjenspeiler virkeligheten, skriver Lautz, og legger til:
- Samtidig er vi glade for at NRK har innrømmet alle sine feil, har beklaget grundig både offentlig og til oss, samt endelig ryddet skikkelig opp og gått så langt som til å slette alle artiklene.
Mener NRK brukte feil bilde
Den første NRK-artikkelen omhandlet et brev som gullsmia har sendt til flere andre utøvere av samisk håndverk med beskjed om at deres egentegnede variant av solsymbolet har designbeskyttelse, og at salg av produkter med den samme logoen i ytterste fall kan føre til «rettslige skritt».
Siden første artikkel om saken ble publisert hos NRK 29. mai, har det gått en heftig diskusjon på sosiale medier om samisk kulturarv og varemerkerettigheter. Mange lesere av NRK-artiklene virker å tro at gullsmia vil hindre all annen bruk av samiske solsymboler.
Da Lautz i et innlegg hos NRK prøvde å rette opp i det hun mener er misforståelser, beklaget hun at de i enkelte tilfeller hadde vært «litt for ivrig» med å sende ut brev.
Samtidig påpekte hun at NRK brukte bilder av håndverksprodukter med solmotiver som gullsmia ikke reagerte på.
- Det er vårt design av sola vi har fått beskyttet, og i de fleste tilfeller der vi har påpekt bruk av vårt design av sola har vi i fellesskap klart å løse dette på en god måte for begge parter, skriver Lautz i innlegget.
Inngangen på én av de slettede artiklene. Foto: Faksimile
«Fyk til hjemlandet»
Da gullsmia la ut samme budskap på egen Facebook-side, fikk teksten flere hundre kommentarer på kort tid. Mange reagerer sterkt på de utsendte brevene, og oppfordrer til boikott av gullsmia.
«Dåkker e fette konkurs Tana gull og sølv. Tråkka på feil skalltupp nu. Bare pakke jugglet i esker å fyke til hjemlandet», er én av kommentarene.
Under et annet innlegg på siden kommenteres det: «Denne type kunde kan dere nå se langt etter. Vi samer boikotter kunder som stjeler vår kultur.»
Familien Rajala Lautz er samisk, men grunnlegger og gullsmed Andreas Lautz kommer opprinnelig fra Tyskland.
I en Facebook-gruppe med nær 2.000 medlemmer, opprettet til støtte for en håndverksutøver som har mottatt brev fra gullsmia, har flere innlegg også blitt vurdert som over streken. I en oppdatering skriver en av administratorene i gruppa at «mye er sletta. Blir mye stygge kommentarer til tider.»
Ragnhild Rajala Lautz og faren Andreas Lautz driver Tana Gull og Sølvsmie AS. Foto: Privat
PFU-klage
Det var mer enn faktafeil som gjorde at NRK til slutt slettet artiklene i sin helhet, påpeker Ragnhild Rajala Lautz.
- Vi ble intervjuet om én sak, men sitatene og saken vi ble intervjuet om ble brukt i en helt annen sak og sammenheng. Vi ble ikke fortalt hva saken egentlig dreide seg om i det første intervjuet, og vi kunne derfor ikke svare på konkrete påstander som ble rettet mot oss. Saken ble derfor skjev og totalt uriktig framstilt i sin helhet, skriver hun til Journalisten.
Hun bekrefter at gullsmia sendte klage på NRK til Pressens faglige utvalg (PFU), men sier seg fornøyd med løsningen de kom fram til.
- Vi er en liten samisk familiedrevet bedrift, og nå vil vi bare se framover og prøve å gjøre jobben vår. Vi er glade for at vi klarte å komme fram til en minnelig løsning med NRK og håper at ting roer seg framover for alle parter. Vi kommer derfor ikke til å gjøre noe mer med saken slik ting er nå, skriver Lautz.
Hun vil ikke kommentere «alle de mange feilene til NRK» enkeltvis.
- Rammet de omtalte hardt
NRK Sápmis fungerende nyhetsredaktør Pål Hivand konkluderer med at artiklene inneholder flere feil, og at rutiner har sviktet i flere omganger.
- Vi har gjort flere feil i dekningen av saken, som samlet sett har rammet de omtalte hardt og bidro til et skjevt inntrykk av saken. Jeg har derfor forståelse for at de ansatte ved Tana Gull og Sølvsmie har opplevd saken som krevende og belastende. Dette er også en av hovedårsakene til at vi i forståelse og dialog med eierne fant det riktig å trekke sakene og beklage, sier Hivand til Journalisten.
Pål Hivand. Foto: Privat
Han nevner faktafeil, upresise premisser for intervjuer, og svikt i tydelighet rundt bildebruk og illustrasjoner.
- Vi skal lære av de feil vi har gjort, og se nærmere på om det er rutiner som må endres. Slik saken er, er det åpenbart at det finnes potensiale for læring og forbedring fra vår side. Det er også bakgrunnen for at vi så sterkt beklager belastningen dette har medført for de omtalte, sier Hivand.
Han varsler at en grundig gjennomgang blir iverksatt når bemanningen er tilbake til normalen etter ferieavvikling.
Vil ikke nevne enkeltfeil
Hivand vil ikke gå inn i hva som konkret er faktafeil i artiklene. Heller ikke NRKs publiserte beklagelse forteller nøyaktig hva de har konkludert med er feil.
- Hvorfor har dere valgt å slette artiklene i sin helhet, uten å opplyse lesere om hvilke opplysninger som inneholder faktafeil?
- Måten vi har gjort det på, er et resultat av dialogen vår med de omtalte. Vi kom i samråd fram til at dette var den beste måten å gjøre det på, sier Hivand.
Han mener det er naturlig at NRK likevel kan følge saken videre. Patentstyret har opplyst at de har fått inn en rekke klager på designbeskyttelsen, og at disse skal gjennomgås.
- Når vi går til det skritt å slette, er det ikke en erkjennelse av at alt i artiklene er feil eller at saken ikke fortjente journalistisk omtale, men dette er gjort etter en samlet vurdering av det totale trykket på de omtalte, på nettet og i sosiale medier, sier Hivand.
Om trykket på sosiale medier sier den fungerende nyhetsredaktøren:
- Denne saken har fått stor oppmerksomhet, og det er åpenbart at ikke alle klarer å holde seg innenfor folkeskikkens grenser. Akkurat dét er nok et samfunnsproblem som er større enn de feil vi opplever å ha gjort i denne saken.
Tana Gull og Sølvsmie AS har hatt designbeskyttelse på sin versjon av solsymbolet siden 1991. Nå har Patentstyret mottatt flere klager. Foto: Privat
Image-text:
Ragnhild Rajala Lautz ved Tana Gull og Sølvsmie AS, med den omstridte sol-logoen på blusen. Foto: Privat
