Gravplassen
29.03.2022
Idag tar hun i mot oss på samme gravplass der frossen vind blåser friskt innover land fra Nordsjøen like ved. Inne i den lille driftsbygningen serverer hun rykende varm nytrakta kaffe.
Den smaker ekstra godt i dag. Selv foretrekker Anne Brit te.
Hun er født og oppvokst på Vigrestad, som er neste stopp på perleraden av stasjonsbyer nedover Jæren. 18 år gammel flyttet hun til Bryne, der hun fortsatt bor. Hun gikk et år på møbelsnekkerlinje, men avsluttet utdanninga siden hun måtte ha flyttet skulle hun gått videre. I stedet fikk hun jobb i blomsterbutikk på Nærbø, deretter på to hagesentra.
- På det siste hagesenteret fikk jeg høre at det var kjekt å jobbe som anleggsgartner, sier hun.
Dermed gikk hun over til et anleggsgartnerfirma. Der tok hun fagbrevet samtidig som hun jobbet.
Gravplassen lokket med lettere jobb
Hun trivdes, og lærte mye, men merket at jobben som anleggsgartner bokstavelig talt var tung. Det var mange steiner som skulle løftes.
- Da jeg jobbet som anleggsgartner, var jeg innom flere nyanlegg og utvidelser av gravplasser, blant annet Jåttå gravlund i Stavanger og Soma gravlund på Sandnes. Jeg syntes gravplasser så ut som en koselig arbeidsplass uten så mange tunge løft, sier hun.
Da hun så en utlysning for stilling som kirkegårdsarbeider på Ogna kirkegård, lengst sør i Hå kommune, var hun ikke i tvil om at hun skulle søke.
Men så var det dette med kistene da... Heldigvis, hun fikk ikke mareritt. Og i dag stortrives hun i jobben som byr på varierte arbeidsoppgaver og god anledning til å jobbe ute enten det er i nordvesten en bitende kald januardag, eller under en glødende sol en strålende varm julidag.
Etter noen år på Ogna, ble hun 1. mai 2017 driftsleder for alle gravplassene i Hå kommune. Da skiftet hun arbeidsplass hit til Varhaug kirkegård som ligger landlig til utenfor sentrum av tettstedet med samme navn.
- Da jeg var lita, syntes jeg de som jobbet på gravplassen var sære. Jeg husker jeg og venninnene syntes det var nifst å sykle forbi gravplassen. Vi var redd for spøkelser. Men den gang var jeg så lita at jeg neppe hadde begynt på skolen en gang, presiserer hun.
Selv synes hun ikke lenger at døden eller gravplasser er vanskelig å forholde seg til. Men hun merker at dette også i dag kan være tabu for andre. Blant annet kan hun ikke snakke åpent om jobben sin i en av foreningene hun er med i. Venninnene der synes det blir for vanskelig.
- Vi som jobber på en gravplass trenger ikke være sære. Det er stor forskjell på gravplassen fra da jeg var lita og i dag. Den gang var det for det meste gress og hekk. I dag er det mye nytt og spennende å forholde seg til på gravplassene, sier hun.
Har eneansvaret for egen gravplass
I Hå har én person hovedansvaret for hver sin gravplass. Mens Anne Brit har ansvaret for Varhaug, har kolleger ansvaret for henholdsvis Ogna eller Gamle Nærbø kirkegård. Sammen steller de også den ikoniske Varhaug gamle kirkegård ytterst i havgapet, men der er det ikke snakk om mer enn én begravelse annethvert år.
- Jeg får normalt hjelp av Ole Morten (Stokland) på Ogna. Vanligvis er han her en dag i uka. Dessuten disponerer vi en halv stilling som fordeles på alle gravplasser etter behov. Men på grunn av korona, har han i halv stilling kun jobbet innendørs i kirkene i det siste, sier hun.
Som ansatt i Hå kyrkjelege fellesråd, har Anne Brit oppgaver også inne i kirka i forbindelse med gravferdene. Eksempler på oppgaver er å sette fram katafalken eller sjekke lyden. Det blir også en del støvsuging.
- Det er egentlig litt tungvint at vi som jobber utendørs skal inn i kirka. Vi tar med oss mye jord og leire inn, og da må kirka rengjøres etterpå, sier hun.
Ønsker flere urnegraver for å frigjøre tid
Mens det på Ogna er mye sandjord, er det leire på Varhaug. Det gir utfordringer.
- Hver gang vi graver en grav, frakter vi leirjorda bort og etterfyller graven med en blanding av mold og sand. På Ogna lukket jeg gravene selv, men den tunge jorda på Varhaug gjør at det er kommunen som gjør det for oss her. Likevel går nesten hele dagen med til en kistebegravelse, sier hun.
På Jæren er det tradisjon for kistebegravelser. Jo lenger vekk fra krematoriet i Stavanger, jo færre urner er det. I 2021 var det 43 begravelser med kiste på Varhaug, og kun 2 urnegraver. Selv om Varhaug fikk kommunens første navna minnelund, har den ikke slått an. Etter tre år, er det kun oppført tre navn.
- Jeg vet ikke helt hvorfor den ikke har slått an hos oss. Kanskje har det noe å si at buskene vi har plantet rundt den, ikke trives. Jeg antar plantene sliter på grunn av den kompakte leirjorda, sier hun.
Selv ønsker hun at flere velger kremasjon fordi urnene tar mindre plass, og medfører mindre arbeid. Den sparte tida ville hun brukt til å få gjort mer ute på grøntanlegget, i tillegg til å rydde og skape bedre orden i verkstedet og på lageret.
Hageentusiast og hobbykokk
På hjemmefronten er hun mormor til to barnebarn som hun én dag i uka henter i barnehagen. - Da lager vi gjerne middag sammen, sier hun.
For Anne Brit liker å lage mat. Det går hovedsaklig i vegetarisk, med unntak av litt fisk i ny og ne. Det merker hun er bedre for helsa. Desserten består gjerne av Raw Food kaker, det vil si kaker som ikke er varmebehandlet.
- Men mannen min er glad i kjøtt, ikke minst bacon, så det hender vi står på kjøkkenet med hver vår steikepanne, sier hun og ler.
Selv om arbeidsdagen brukes utendørs i et stort grøntanlegg, blir hun ikke lei av å jobbe med planter. Men selv om hun har fortid fra blomsterbutikk og plantesenter, er det få blomster i hagen hennes.
- Jeg har fått mer sansen for dekorative grønne vekster som prydgras og bambus, forklarer hun.
Bak huset står et drivhus med tomater, agurk og druer, mens grønnsakene til middagen dyrkes i kjøkkenhagen.
- Jeg jogger også litt for å holde meg i form. Og så trener jeg styrke hjemme. Det gjør godt for skuldrene, sier hun.
PROFILEN
NAVN:
Anne Brit Mathisen Haugstad
Alder:
51
BOSTED:
Bryne
Sivil status:
Gift
Barn:
3 (Ei på 31 og tvillingjenter på 29)
Barnebarn:
2 (1 og 4 år)
Stilling:
Driftsleder Hå kyrkjelege fellesråd
Les opprinnelig artikkelHun er født og oppvokst på Vigrestad, som er neste stopp på perleraden av stasjonsbyer nedover Jæren. 18 år gammel flyttet hun til Bryne, der hun fortsatt bor. Hun gikk et år på møbelsnekkerlinje, men avsluttet utdanninga siden hun måtte ha flyttet skulle hun gått videre. I stedet fikk hun jobb i blomsterbutikk på Nærbø, deretter på to hagesentra.
- På det siste hagesenteret fikk jeg høre at det var kjekt å jobbe som anleggsgartner, sier hun.
Dermed gikk hun over til et anleggsgartnerfirma. Der tok hun fagbrevet samtidig som hun jobbet.
Gravplassen lokket med lettere jobb
Hun trivdes, og lærte mye, men merket at jobben som anleggsgartner bokstavelig talt var tung. Det var mange steiner som skulle løftes.
- Da jeg jobbet som anleggsgartner, var jeg innom flere nyanlegg og utvidelser av gravplasser, blant annet Jåttå gravlund i Stavanger og Soma gravlund på Sandnes. Jeg syntes gravplasser så ut som en koselig arbeidsplass uten så mange tunge løft, sier hun.
Da hun så en utlysning for stilling som kirkegårdsarbeider på Ogna kirkegård, lengst sør i Hå kommune, var hun ikke i tvil om at hun skulle søke.
Men så var det dette med kistene da... Heldigvis, hun fikk ikke mareritt. Og i dag stortrives hun i jobben som byr på varierte arbeidsoppgaver og god anledning til å jobbe ute enten det er i nordvesten en bitende kald januardag, eller under en glødende sol en strålende varm julidag.
Etter noen år på Ogna, ble hun 1. mai 2017 driftsleder for alle gravplassene i Hå kommune. Da skiftet hun arbeidsplass hit til Varhaug kirkegård som ligger landlig til utenfor sentrum av tettstedet med samme navn.
- Da jeg var lita, syntes jeg de som jobbet på gravplassen var sære. Jeg husker jeg og venninnene syntes det var nifst å sykle forbi gravplassen. Vi var redd for spøkelser. Men den gang var jeg så lita at jeg neppe hadde begynt på skolen en gang, presiserer hun.
Selv synes hun ikke lenger at døden eller gravplasser er vanskelig å forholde seg til. Men hun merker at dette også i dag kan være tabu for andre. Blant annet kan hun ikke snakke åpent om jobben sin i en av foreningene hun er med i. Venninnene der synes det blir for vanskelig.
- Vi som jobber på en gravplass trenger ikke være sære. Det er stor forskjell på gravplassen fra da jeg var lita og i dag. Den gang var det for det meste gress og hekk. I dag er det mye nytt og spennende å forholde seg til på gravplassene, sier hun.
Har eneansvaret for egen gravplass
I Hå har én person hovedansvaret for hver sin gravplass. Mens Anne Brit har ansvaret for Varhaug, har kolleger ansvaret for henholdsvis Ogna eller Gamle Nærbø kirkegård. Sammen steller de også den ikoniske Varhaug gamle kirkegård ytterst i havgapet, men der er det ikke snakk om mer enn én begravelse annethvert år.
- Jeg får normalt hjelp av Ole Morten (Stokland) på Ogna. Vanligvis er han her en dag i uka. Dessuten disponerer vi en halv stilling som fordeles på alle gravplasser etter behov. Men på grunn av korona, har han i halv stilling kun jobbet innendørs i kirkene i det siste, sier hun.
Som ansatt i Hå kyrkjelege fellesråd, har Anne Brit oppgaver også inne i kirka i forbindelse med gravferdene. Eksempler på oppgaver er å sette fram katafalken eller sjekke lyden. Det blir også en del støvsuging.
- Det er egentlig litt tungvint at vi som jobber utendørs skal inn i kirka. Vi tar med oss mye jord og leire inn, og da må kirka rengjøres etterpå, sier hun.
Ønsker flere urnegraver for å frigjøre tid
Mens det på Ogna er mye sandjord, er det leire på Varhaug. Det gir utfordringer.
- Hver gang vi graver en grav, frakter vi leirjorda bort og etterfyller graven med en blanding av mold og sand. På Ogna lukket jeg gravene selv, men den tunge jorda på Varhaug gjør at det er kommunen som gjør det for oss her. Likevel går nesten hele dagen med til en kistebegravelse, sier hun.
På Jæren er det tradisjon for kistebegravelser. Jo lenger vekk fra krematoriet i Stavanger, jo færre urner er det. I 2021 var det 43 begravelser med kiste på Varhaug, og kun 2 urnegraver. Selv om Varhaug fikk kommunens første navna minnelund, har den ikke slått an. Etter tre år, er det kun oppført tre navn.
- Jeg vet ikke helt hvorfor den ikke har slått an hos oss. Kanskje har det noe å si at buskene vi har plantet rundt den, ikke trives. Jeg antar plantene sliter på grunn av den kompakte leirjorda, sier hun.
Selv ønsker hun at flere velger kremasjon fordi urnene tar mindre plass, og medfører mindre arbeid. Den sparte tida ville hun brukt til å få gjort mer ute på grøntanlegget, i tillegg til å rydde og skape bedre orden i verkstedet og på lageret.
Hageentusiast og hobbykokk
På hjemmefronten er hun mormor til to barnebarn som hun én dag i uka henter i barnehagen. - Da lager vi gjerne middag sammen, sier hun.
For Anne Brit liker å lage mat. Det går hovedsaklig i vegetarisk, med unntak av litt fisk i ny og ne. Det merker hun er bedre for helsa. Desserten består gjerne av Raw Food kaker, det vil si kaker som ikke er varmebehandlet.
- Men mannen min er glad i kjøtt, ikke minst bacon, så det hender vi står på kjøkkenet med hver vår steikepanne, sier hun og ler.
Selv om arbeidsdagen brukes utendørs i et stort grøntanlegg, blir hun ikke lei av å jobbe med planter. Men selv om hun har fortid fra blomsterbutikk og plantesenter, er det få blomster i hagen hennes.
- Jeg har fått mer sansen for dekorative grønne vekster som prydgras og bambus, forklarer hun.
Bak huset står et drivhus med tomater, agurk og druer, mens grønnsakene til middagen dyrkes i kjøkkenhagen.
- Jeg jogger også litt for å holde meg i form. Og så trener jeg styrke hjemme. Det gjør godt for skuldrene, sier hun.
PROFILEN
NAVN:
Anne Brit Mathisen Haugstad
Alder:
51
BOSTED:
Bryne
Sivil status:
Gift
Barn:
3 (Ei på 31 og tvillingjenter på 29)
Barnebarn:
2 (1 og 4 år)
Stilling:
Driftsleder Hå kyrkjelege fellesråd
