Fagpressenytt

Framfôring av oksar må ha som mål å gje slaktemodne oksar utan mykje fett. Dette kan vi oppnå ved nokså varierande slaktevekter. Norsk middel i 2015 var 306 kg slaktevekt ved 17,4 månaders slaktealder. Som tabell 1 viser har tilvekst og slaktevekt auka betydleg i løpet av dei 10-12 siste åra, men samtidig blir det meir fettrekk på oksane.



Set mål for oksane Fôrplanlegginga må ta utgangspunkt i bondens mål. Valg av slaktealder og -vekt er avhengig av fjøsplass, tilgang på kalv og grovfôrgrunnlag. Dess betre grovfôrgrunnlag og fjøsplass og dess dårlegare tilgangen på fôringskalv er, dess meir aktuelt er det å fôre oksane tunge og med høg grovfôrandel. Nå får vi 4 kr/kg i kvalitetstilskott for klasse O og betre. Frå 1.januar 2017 blir det redusert til 3 kr i klasse O og auka til 7 kr for O+ og betre. Animalia-statistikk viser høgare EUROP-klasse ved aukande slaktevekter. I 2015 var ung okse klasse O+ i middel 324,4 kg slaktevekt mot berre 294,1 kg i klasse O. Sjå figur 1. Noko av årsaken kan vera meir kjøttfe blant O+-oksane. Av alle slakt i Ung okse i 2015 var cirka 28 prosent i fettgruppe 3-(lågaste trekk), 16 prosent i fettgruppe 3 og 6 prosent i 3+ og oppover. Middel slaktevekt i sistnevnte fettgruppe var 347 kg, mot 311 kg for oksar i fettgruppene 2, 2+, 3- og 3. Sjølv om det går meir fôr per kg slakt og risikoen for fettrekk aukar tilseier dei nye satsane for kvalitetstilskottet å satse på litt tyngre slakt, spesielt for dei som frå før ligg under 300 kg slaktevekt i middel.



Kor mykje kraftfôr treng oksane?

I tabell 2 er vist berekna fôrforbruk i OptiFôr Ungdyr med tre grovfôrkvalitetar. Kraftfôret hadde 7,01 MJ NEL /kg tørrstoff. 20 Forutsatt fri tilgang på energirikt surfôr med vellykka gjæring kan oksane oppnå bra tilvekst med svært lite kraftfôr. Kalvane må få ein god start - fylg tilrådingane i brosjyra «Godt kalveoppdrett». Gje kraftfôr tilnærma etter etelyst (unngå laus avføring) til rundt tre månaders alder, for så å trappe gradvis ned til null ved eitt års alder. NorFor-planane i tabell 2 stemmer bra med forsøksresultata i «Mer og bedre grovfôr»-prosjektet med Åshild Taksdal Randby i spissen for nokre år sidan. Oksar vart fôra med tre ulike grovfôrkvalitetar, den beste var enda meir energirik enn «høg» i tabell 2. Halvparten av oksane fekk ikkje kraftfôr etter 7-8 månaders alder, medan den andre halvparten fekk 2 kg fram til 385 kg levandevekt, så 3 kg til dei vog 500 kg og 4 kg kraftfôr fram til slakting. Kraftfôrskalaen var lik for alle grovfôrkvalitetane. I kalveperioda fekk alle opptrapping ti