Kontorleder Mike Strobel spør, etter at han nesten har kræsja med adjunkt Frode Kjønsø foran kaffetrakteren. Vi er i personalrommet på Senja videregående skole, avdeling Finnfjordbotn. Det er rett før første time en lys marsjmorgen.
- Tirsdag og torsdag morgen, da er jeg her, svarer Frode Kjønsø.
Det har ikke Strobel fått med seg, blant anna fordi han selv har andre dager da han er der og ikke her.
Det er ikke lett for en som kommer utafra og har lært at Senja er Norges nest største øy, å skjønne hva som er her og der.
For bare ett av de tre undervisningsstedene til Senja videregående skole ligger på øya. Det er etterkommeren av Troms Amts Landbruksskole, stifta 1914. På det skolestedet er Frode Kjønsø når han ikke underviser norsk her.
Her, der Utdanning er nå, er fem kilometer utafor Finnsnes i Midt-Troms, ved tidligere Finnfjordbotn gymnas, stifta som landsgymnas i 1946.
Senja videregående skole ligger også i Sørreisa. Der undervises det i matfag. Den delen av skolen har røtter tilbake til den gamle husmorskolen.
Og for å gjøre det enda mer forvirrende: Bak skolen i Finnfjordbotn bygges det.
Det er for å gi rom til elevøkningen ved Finnfjordbotn når fag flyttes dit fra skolen på Senja. Når nybygget i Finnfjordbotn blir ferdig, blir skolen på Senja en rein naturbruksskole Dessuten skal Senja videregående og den videregående skolen i nabokommunen Målselv bytte fag. I Målselv er de to skolene Bardufoss videregående og Høgtun videregående slått sammen til én.
Slik blir det når elevtallet synker og dermed også pengestrømmen til videregående skole. I Oslo, Akershus, Rogaland, Aust-Agder, Buskerud og Østfold ventes elevtallet å øke i åra framover. 13 fylker vil likevel ha fall i elevtallet fram til 2022, ifølge Utdanningsdirektoratet, som bygger på tall fra Statistisk sentralbyrå. Hvor mye vil variere fra fylke til fylke, og er også på landsbasis usikkert.
Rektor Stein-Erik Svendsen, avdelingsleder Vivian Jacobsen, Nicklas Johansen fra elevrådet og tillitsvalgt for Utdanningsforbundet Brynjar Nordgård, alle ved Senja videregående skole, aksepterer utfordringene med å være skole med tre undervisningssteder. Foto: Kirsten Ropeid
Elevtap = økonomisk tap
For Troms er utgangspunktet at fallet vil være på 1000 elever, alt utafor Tromsø. Siden overføringene kommer som stykkpris per elev, betyr elevtap økonomisk tap. Samtidig har det vist seg politisk umulig å legge ned skolesteder. Tre utdanningsråder i fylkeskommunen har gått av med bakgrunn i konflikter om skolenedleggelse: Roger Ingebrigtsen fra Arbeiderpartiet i 2006, Pål Julius Skogholt fra SV i 2009, og Magnus Mæland fra Høyre i 2013.
- Jeg var livredd. På et halvt år skulle jeg bygge en skolestruktur som var holdbar på sikt, sa nåværende utdanningsråd Roar Sollied fra Venstre da Utdanning møtte ham i Tromsø dagen før besøket i Finnfjordbotn.
Han sikter til da han for drøyt to år siden tok over som utdanningsråd etter Mæland fra Høyre, nettopp på grunn av spørsmålet om skolestruktur og nedlegging. Protestene gikk skyhøyt, stemninga var amper.
- Politi og Securitas måtte til for å holde gangene i fylkeshuset fri for demonstranter, og for dyra de hadde brakt med seg fra naturbruksskolene, sier Sollied.
- Jeg kunne fusjoner
