Norske aviser trykker daglig kunngjøringer med navngitte personer som blir kalt inn til forliksrådet eller til tingretten i sivile saker. Som regel er det inkassoselskaper som trenger en dom for å kreve inn penger.
Men i praksis kan det gjelde alt fra farskapssaker til gjeld til staten. Felles for dem alle er at loven krever annonser i avisen når man ikke får fatt i dem det gjelder.
Skatteetaten vs to sørlendinger
Som da Skatteetaten gikk til Fædrelandsvennen i fjor høst for å finne to som skyldte 29,2 millioner kroner.
Det var ingen stormfull natt. Tvert om var det en nydelig, men vindfull sensommerdag i Arendal i september i fjor. Fædrelandsvennen hadde overført sin ferdig uttegnede avis via fiberkabler fra Kristiansand til Arendal. Temperaturen sank da kvelden kom. Vinden gikk over til øst, og trykkeriet begynte å pumpe sverten ut over papirrullene. Sola gikk ned. Ingen la merke til noe uvanlig. Tidlig neste morgen kjørte bilene ut avisen. Den gikk i postkasser slik den har gjort i århundrer, og havnet også tilbake i redaksjonen.
Der oppdaget redaktørene at avisen hadde publisert navnene på to sørlendinger som gjemte seg i De forente arabiske emirater, og som Skatteetaten mente skyldte staten 29,2 millioner kroner.
Sist sett i Fujaihra
Det hele skjedde på side 16. Det var ikke noe spesielt under fanene for Religiøse møter, Møter, Stilling ledig eller Til salgs. Men godt synlig på venstre side sto en annonse ingen hadde informert redaksjonen om.
Domstolenes forkynninger
Domstollovens kapittel 9 bestemmer hvordan man skal innkalle folk til norske domstoler. Sakene må forkynnes. På grunn av rettssikkerhet er det strenge krav til å forkynne for noen at det pågår en sak mot dem. Men hva gjør man når folk ikke har digital postkasse, ikke har postkasse, ikke er å påtreffe hjemme eller ikke tar telefonen?
Domstollovens paragraf 181 sier at svaret er at meldingen skal forkynnes med en plakat på rettsstedet, i Norsk lysingsblad og i en eller flere aviser på siste kjente bosted.
Fra 2021 har også Husleietvistutvalget myndighet som domstol i leiesaker, og må også annonsere.
Under tittelen Forliksklage ble to menn bedt om å møte i Forliksrådet i Kristiansand klokken 14.20 i femte etasje på politihuset 24. november. Skatteetaten mente de to skyldte staten 29,2 millioner kroner, med tillegg av lovlige renter og omkostninger. De hadde ikke møtt i straffesaken, og Skatteetaten trengte en dom i forliksrådet for å drive inn kravet.
Forliksrådet navnga begge de to mennene. De var sist sett i Fujaihra, heter det i annonsen:
«Da klagemotparten ikke har kjent oppholdssted skjer forkynningen etter domstolloven §181. Forliksklagen med pålegg om tilsvar og innkalling regnes som lovlig forkynt 11.10.2021, etter å ha vært kunngjort i Fedrelandsvennen og Norsk Lysningsblad.»
Fædrelandsvennen hadde skrevet om karene i emiratene i mange år, i anonymisert form. Nå blåste avisen navnene mot en annonsebetaling på rundt 2000 kroner.
- Ville ikke navngi
- Jeg har ansvar for alt som publiseres. I redaksjonen hadde vi gjort grundige vurderinger, og falt ned på at vi ikke ville navngi de to i denne saken. Det forelå heller ingen dom, men plutselig hadde vi altså selv publisert identiteten deres, forklarer Ljøstad.
Annonsene var kun i papirutgaven. Men den er også evig søkbar på nett. Der finner vi fort at avisen via slike kunngjøringer navnga de to mennene hele tre ganger i fjor høst, fordi både forliksrådet og tingretten har forkynt saker om innkalling samt sikring av verdier. Den siste forkynnelsen med deres navn sto på trykk 2. november, over en måned etter at redaktøren slo alarm i september.
- Annonseavdelingen er trent på å varsle meg hvis det er kontroversielle annonser på vei, men ikke sånne kunngjøringer, sier Ljøstad.
Som altså er opptatt av at avisen heretter ikke automatisk lar namsmannen, tingretten og forliksrådet rykke inn annonser om navngitte personer, uten at man har kastet et blikk på om dette også har redaksjonelle konsekvenser.
- Vi har endret rutinene våre, og vil vurdere så godt vi kan fra annonse til annonse om slike kunngjøringer skal på trykk, særlig i saker hvor vi har løpende dekning av samme sakskompleks, sier Ljøstad.
- Gammeldags metode
Ljøstad legger til at han mener praksisen med denne type annonser fortjener en gjennomgang:
- Jeg vil på ingen måte snakke ned papiravisen. Men hvis man virkelig vil nå personer, og forkynne en stevning eller krav, ville jeg i vår digitale verden anbefale nettet. Hvis det er så om gjøre, finnes det andre metoder enn en oppslagstavle på politihuset og papiravisen vår. Å gå ut i avisen er en gammeldags metode.
Redaktøren spør seg hvor mye innsats namsfogden legger ned i å finne de aktuelle personene.
- Sender de brev, liksom? Noen stikkprøver jeg har tatt tyder på at det ikke er spesielt vanskelig å få kontakt med personene de søker for eksempel via sosiale medier, avslutter Ljøstad.
Image-text:
Sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen om saken som fikk avisa til å endre rutiner.
Arkivfoto: Ole Dag Kvamme
