The Guardian oppdaget ved hjelp av et analyseverktøy at svært mange ikke leste mye av journalistikken de publiserte, ifølge redaktør for strategiske prosjekt, Chris Morgan. Det siste året har de kutta en tredjedel av sin ukentlige produksjon, i antall saker.
- Informasjonsoverflod
Dette førte til en økning fra 23,4 til 25 millioner unike brukere i Storbritannia, ifølge mediemålings- og analyseselskapet Comscore.
Franske Le Monde kuttet på sin side 1/4 av artiklene på to år, noe som blant annet førte til 11 prosent flere digitale lesere, og 11 prosent flere abonnenter både på print og digitalt.
Professor i journalistikk Helle Sjøvaag, ved Universitetet i Stavanger. Foto: Line Owren / UiS
Ifølge professor i journalistikk Helle Sjøvaag er dette en gjeldende trend også i Skandinavia: langlesing-journalistikken har fått mer plass, og ellers publiseres det mest kjappe oppdateringer.
- Det kan være at pressen har tatt inn over seg informasjonsoverfloden folk møter hver eneste dag på ulike plattformer, men særlig på mobilen, sier Sjøvaag til Journalisten, og nevner push-varsler, nyhetsbrev, og apper.
- Det kan bety at redaksjonenes ressurser brukes til noe annet, og at man ikke lenger vil «spy ut» mest mulig saker på nettsidene hele tida.
Kvalitet foran kvantitet
Journalistikk-professoren har forska mye på norske nettaviser og mediemarkedene, og leder for tida et forskningsprosjekt om den digitale dagsorden i Skandinavia.
For cirka fem år siden så hun på antallet saker enkelte nettaviser publiserte daglig, og for eksempel VG hadde den gang over hundre saker om dagen.
Digiday skriver at ifølge medieanalytiker Thomas Baekdal spiller flere ting inn på hvorfor trafikken øker med færre saker. Blant annet leser folk flest færre individuelle saker når de konsumerer nyheter på nett. Det gjør at noen saker når svært bredt på nett, mens andre omtrent aldri blir sett.
- Det spiller ingen rolle om et digitalt magasin publiserer 100, 500 eller 1.000 artikler. Det er kvaliteten og interessen for artiklene som betyr noe, sier Baekdal, ifølge nettavisa.
Sosiale medier og teknologi
- Jeg vet ikke om jeg har noe forklaring på det, men folk setter pris på kvalitetsjournalistikk, sier Sjøvaag.
Hun peker også på at sosiale medier kan være med å påvirke, der forskning viser at det som får folk til å le eller bli sint, skaper mer engasjement. Teknologien spiller også inn, mener medieforskeren, som at mobiltelefonene har blitt bedre til å lese lange saker, med større skjerm, bedre oppløsning og bedre lys.
Her i Norge fikk for eksempel NRKs distriktskontor flere lesere da de kutta i antall nettsaker. Journalisten skrev om hvordan NRK Rogaland fikk opp nettrafikken med de lange, og grundigere sakene.
- Vi lagde for mange saker som ikke nådde ut. Nå har vi skrudd ned takta, og prøver også å tilpasse oss nettmediets egenart. Det har løfta oss veldig - både i kvalitet og i lesing, sa distriktsredaktør Ragnar Christensen til Journalisten i desember 2018.
Image-text:
Le Monde og flere andre aviser har kutta antall saker - og samtidig økt trafikken.
Foto: Christian Hartmann / Reuters / NTB scanpix
