AddToAny

Få skikk på bremsesystemet

Få skikk på bremsesystemet
«Du får bremse på gira!» Jeg husker vel min første reis med den gamle «hundre og fem og tredven», der kjøreopplæringa sindig ble formidla bak fra bestefar i brune Viking-gummistøvler, balanserende oppå to slaskete trekkstenger.

Den gang da redskapsbeholdninga på den jevnstore gården i Norge besto av en halvannet tonn tung MF35, Fordson Dexta eller Volvo BM Buster, to-skjærs plog og Moelven-henger med wiretipp, var dette måten å gjøre ting på. Dagens krav til teknisk beskaffenhet og tilstand på traktorens bremsesystem har heldigvis endra seg betraktelig siden den gang. Utstyret vi bruker i dag, blir stort sett bare større og tyngre for hvert år som går. Traktoren kjøres mer og mer etter bilvei.

En rekke entreprenører og bønder har gått fra lastebil til traktor, og henger i alt fra massetransport til snøbrøyting. Traktoren er i dag en sentral del av trafikkbildet. Som for alt fra biler til tråsykler, utgjør fungerende bremser en helt essensiell sikkerhetsinnretning på kjøretøyet.

Våte versus tørre bremser

Dagens alminnelige landbrukstraktorer, med maksfart inntil 50 km/t, er utstyrt med såkalte våte bremser. Dette skiller seg i praksis fra tørre bremser, ved at systemet går i oljebad. Sjøl om olje i andre sammenhenger blir brukt for å hindre friksjon, er funksjonen for traktorbremsene å hindre varmgang. Flere bremselameller ligger lagvis med en stål­lamell imellom inne i traktorkroppen og settes i funksjon ved hjelp av en såkalt ekspander.

Konstruksjonen kan variere noe fra den ene fabrikanten til den andre, men stort sett bygges det på samme prinsipp. Den som har skrudd fra hverandre en kløtsj på en Tempo-moped med sachsmotor i ungdommen, vil dra kjensel på oppbygginga.

Tørre bremser hører to ytterkanter til: Gamle, mindre traktorer som har fått rykte på seg for å være utstyrt med ett sett pedaler som knapt klarer å stoppe ferden på flatmark, og hurtiggående traktorer med makshastighet opp mot 80 km/t. Begrepet tørre bremser innebærer at friksjonsflatene opererer mot hverandre, uten noen form for oljekjøling. Bremsene på en bil er derfor et eksempel på tørre bremser. Det ligger vesens forskjeller i oppbygginga av tørre bremsesystemer. Bremsene opptrer i form av bånd som ligger ut- eller innvendig i en trommel, og som ekspanderes mot overflata mekanisk eller hydraulisk, eller virker via en bremsekloss, som gjennom en såkalt calipper presses mot ei bremseskive. Sistnevnte variant bruker fartsvinden som kjøling. Trommelbremser finner vi bak på mindre biler og på de fleste mindre, gamle traktorer. Som frambrems på biler brukes utelukkende skive og calipper, men også på traktorer med framakselbrems eller på hurtiggående maskiner kan man finne dette.

Bremser i oljeb

Gå til mediet

Flere saker fra Traktor

Helt nord i Stokke i Vestfold ligger maskinforretningen Gjema AS. Den eies og drives av Reidar Gjelsås, og hovedmerket som forhandles er japanske Kubota. Kubota er et kjent og veletablert merke innen park og hage, men nå ønsker Reidar at merket også skal feste grepet i det norske landbruksmarkedet.
Traktor 23.10.2025
Eco Machines lager elektriske minilastere i flere størrelser. Nå kommer de til Norge.
Traktor 23.10.2025
Ne2 Holland utvider satsingen på alternative drivstoff med en kraftigere CNG-traktor. Nå er det rett før du kan bestille den.
Traktor 23.10.2025
Den norske maskinprodusenten bytter nå stålkvalitet i viftehuset, for enda lengre levetid på produktene.
Traktor 23.10.2025
Minsk Traktorverk (MTZ) har avduket en prototyp av det de hevder er verdens kraftigste konvensjonelle standardtraktor: Belarus Titan 5425 med 542 hestekrefter.
Traktor 23.10.2025

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt