Norsk Skogbruk
25.08.2023
- Det er ingen andre næringer som har så mye frihet til å begå miljøkriminalitet som skogbruksnæringen.
Det var påstanden til redaktør og førstestatsadvokat Hans Tore Høviskelands i hans lederartikkel i siste nummer av bladet Miljøkrim som utgis av Økokrim. Han siktet da til at det anmeldes få saker etter skogbruksloven, og at de få sakene som anmeldes får lav prioritet hos politiet og gjerne blir henlagt. De siste fem årene er det i snitt registrert fem straffesaker etter skogbruksloven pr år. Høviskeland mener dette skyldes at loven har få klare plikter.
HENVISNING TIL PEFC I FORSKRIFTEN
Spesielt sikter han til forskriften om bærekraftig skogbruk hvor det i § 5, første ledd, vises til retningslinjene i PEFC-standarden. Han tar her opp igjen poenget fra en artikkel i et tidligere nummer av samme blad, hvor politioverbetjent Jon Atle Georgsen og politiadvokat Magnus Engh Juel skriver følgende: «Bestemmelsens utforming er utradisjonell i norsk rett. Det er tale om en ren henvisning til en bransjestandard. Det materielle innholdet i reglene som gjelder ved gjennomføring av skogbrukstiltak, følger ikke av forskriften selv, men av en privat bransjestandard hvis innhold partene til standarden selv bestemmer over. Med andre ord har lovgiver ingen rolle i utformingen av standarden. En slik bestemmelse oppfyller neppe Grunnlovens krav til klar lovhjemmel i straffesaker».
Her får man inntrykk av at forskriften utelukkende viser til PEFC-standarden. Det ingen av forfatterne nevner er at fra og med ledd 2 i samme paragraf er det konkretisert hvordan miljøhensynene skal ivaretas (se faktaboks).
At «det materielle innholdet i reglene som gjelder ved gjenno
Gå til medietHENVISNING TIL PEFC I FORSKRIFTEN
Spesielt sikter han til forskriften om bærekraftig skogbruk hvor det i § 5, første ledd, vises til retningslinjene i PEFC-standarden. Han tar her opp igjen poenget fra en artikkel i et tidligere nummer av samme blad, hvor politioverbetjent Jon Atle Georgsen og politiadvokat Magnus Engh Juel skriver følgende: «Bestemmelsens utforming er utradisjonell i norsk rett. Det er tale om en ren henvisning til en bransjestandard. Det materielle innholdet i reglene som gjelder ved gjennomføring av skogbrukstiltak, følger ikke av forskriften selv, men av en privat bransjestandard hvis innhold partene til standarden selv bestemmer over. Med andre ord har lovgiver ingen rolle i utformingen av standarden. En slik bestemmelse oppfyller neppe Grunnlovens krav til klar lovhjemmel i straffesaker».
Her får man inntrykk av at forskriften utelukkende viser til PEFC-standarden. Det ingen av forfatterne nevner er at fra og med ledd 2 i samme paragraf er det konkretisert hvordan miljøhensynene skal ivaretas (se faktaboks).
At «det materielle innholdet i reglene som gjelder ved gjenno


































































































