Norsk Skogbruk
15.12.2023
Deler av skogbruket og skjøtselen må legges om dersom skog skal ha troverdighet i klimakampen. EU har i sin nye skogstrategi forstått dette og de mener alvor. Enorme beløp blir nå gjort tilgjengelig. Det snakkes om Carbon farming og leveranse av økologi-tjenester i skog.
BINDE MER, SLIPPE UT MINDRE
I klimaregnskapet har vi to virkemidler: Binde mer og slippe ut mindre.
Skog som virkemiddel til å binde mer, er lite påaktet i Norge, men innen EU- og EØS-systemet er tiltak for økte bidrag fra skogbruket nedfelt i dokumenter vedtatt av EU-kommisjonen (Kompensasjonsmekanisme i forvaltet skog Artikkel 13 og 13 B. LULUCF forordning nr 341 og forsterket protokoll nr 31 i EØS-avtalen).
Skogbruk har lange tradisjoner i Norge. Vi har brukt skogen til mange forskjellige formål gjennom mange hundre år. Følgelig har dette preget skogskjøtsel og driftsstrategier, sammen med sterk mekanisering av næringa. Det hele har vært målrettet mot effektiv virkesflyt inn mot industrileddet, med planting, tette bestander og monokulturer av trær med korte omløpstider. En økonomisk rasjonalisme i biologisk produksjon av tømmer har vært en målrettet strategi siden 50-tallet. En praksis som har vært lik i nesten hele Europa.
KOMPENSASJONSORDNINGER
Klimautfordringene heises nå opp som den største utfordring for menneskeheten. Når vi nå definitivt går inn i aktive tider med klima øverst på agendaen, er det fullt mulig å bruke skogen til et nytt formål: Å binde CO2 i stående voksende kubikkmasse med mer langlivede skogprodukter som resultat.
Dette fordrer at noe av skogen må skjøttes annerledes. Den må tåle å bli eldre, ha større biodiversitet, mer løv og blandingsskog og større biologisk mangfold. En kubikkmeter tømmer i tilvekst binder/fanger ca. 800 kg CO2. Regnes hele treet inn, med topp, greiner og rot er tallet 1,5 tonn bundet CO2. I EUs skogstrategi, et viktig dokument om skogens rolle i klimakampen, skal CO2-fangst i skog verdsettes og brukes i en kompensasjonsordning for skogbruket.
Gjennom EUs ETS (Emission Trade System) ble utvalgte deler av industrien kompens
Gå til medietI klimaregnskapet har vi to virkemidler: Binde mer og slippe ut mindre.
Skog som virkemiddel til å binde mer, er lite påaktet i Norge, men innen EU- og EØS-systemet er tiltak for økte bidrag fra skogbruket nedfelt i dokumenter vedtatt av EU-kommisjonen (Kompensasjonsmekanisme i forvaltet skog Artikkel 13 og 13 B. LULUCF forordning nr 341 og forsterket protokoll nr 31 i EØS-avtalen).
Skogbruk har lange tradisjoner i Norge. Vi har brukt skogen til mange forskjellige formål gjennom mange hundre år. Følgelig har dette preget skogskjøtsel og driftsstrategier, sammen med sterk mekanisering av næringa. Det hele har vært målrettet mot effektiv virkesflyt inn mot industrileddet, med planting, tette bestander og monokulturer av trær med korte omløpstider. En økonomisk rasjonalisme i biologisk produksjon av tømmer har vært en målrettet strategi siden 50-tallet. En praksis som har vært lik i nesten hele Europa.
KOMPENSASJONSORDNINGER
Klimautfordringene heises nå opp som den største utfordring for menneskeheten. Når vi nå definitivt går inn i aktive tider med klima øverst på agendaen, er det fullt mulig å bruke skogen til et nytt formål: Å binde CO2 i stående voksende kubikkmasse med mer langlivede skogprodukter som resultat.
Dette fordrer at noe av skogen må skjøttes annerledes. Den må tåle å bli eldre, ha større biodiversitet, mer løv og blandingsskog og større biologisk mangfold. En kubikkmeter tømmer i tilvekst binder/fanger ca. 800 kg CO2. Regnes hele treet inn, med topp, greiner og rot er tallet 1,5 tonn bundet CO2. I EUs skogstrategi, et viktig dokument om skogens rolle i klimakampen, skal CO2-fangst i skog verdsettes og brukes i en kompensasjonsordning for skogbruket.
Gjennom EUs ETS (Emission Trade System) ble utvalgte deler av industrien kompens
