Helmen Borge er psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo og ferskt medlem i ett av to etikkpaneler som vurderer disse toppsøknadene.
- Dette er forskning hakket før nobelpris. Det er snakk om toppetablerte, superflinke, 50-60-åringer med imponerende CV-er hva gjelder antall priser, verv og tidligere «grants», sier hun.
Forskningsetikken var derimot langt fra imponerende i mange av søknadene, erfarte hun på sin første panelvurdering i Brüssel i mars. Bare én av de 39 søknadene panelet vurderte, gikk gjennom uten noen anmerkninger.
- Det var store forskjeller: Noen var svært grundige i alt fra etisk drøfting til vedlegg med for eksempel nasjonale godkjenninger. Enkelte søknader manglet derimot totalt etisk refleksjon, til tross for at de innebar store etiske utfordringer.
Strengere etikk-krav
Som Forskningsetikk skrev i nr. 1 2019 har EUs krav til forskningsetikk og integritet blitt strengere de siste par årene. Søkere til ERCs ulike individuelle stipender skal blant annet fylle ut en etisk egenevaluering der de beskriver de viktigste utfordringene og hvordan de planlegger å håndtere disse. Alle relevante tillatelser og autorisasjoner, for eksempel fra Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), skal også legges ved.
Søknaden går først gjennom to runder i ett av ERCs fagpaneler. Der blir hovedsakelig den vitenskapelige kvaliteten vurdert. Søknadene fagekspertene innstiller til bevilgning, sendes videre til behandling i etikkpanelene.
I vår innstilte fagpanelene for Advanced Grants 79 prosjekter til finansiering. Helmen Borges panel fikk tildelt 39 av de
