Norsk Skogbruk
27.04.2018
Industribyggeren og teknikeren Per Igland fra Grimstad (1921-2014) satte dype spor etter seg i norske skoger. Igland ble en viktig del av historien om mekaniseringen av det norske skogbruket. Ved overgangen til hogstmaskiner fikk sørlandsbedriften en alvorlig utfordring.
I skogbruket ble Igland et like berømt varemerke som det Kverneland ble i jordbruket. I storhetstiden for stammelunning var bedriften Europas største i sitt slag. Så sent som i fjor leverte Igland en to-tromlet vinsj til H.M. Dronning Elisabeth, nærmere bestemt til en av hennes eiendommer i Skottland. Det danske hoffet finnes også blant alle Igland-kundene. Gjennom årene har tømmervinsjene fra Grimstad funnet sine brukere i 27 land.
STABILISERT VINSJMARKED
- Markedet for lunnevinsjer er stabilt. Vi har sett at en ny generasjon yngre gårdsskogeiere viser større entusiasme for skogsarbeid, en oppgave som den forrige generasjonen la på hylla til fordel for entreprenørene. Eksempelvis er etterspørselen etter våre tømmervogner et resultat av at flere skogeiere ønsker å kjøre ut tømmer på egen hånd, forteller salgsrepresentant Espen Myhre i Igland. Han mener ikke å si at vi er på vei tilbake til motormanuell sluttavvirkning, men Igland opplever tendensen som positiv. Rett nok. Det er lenge siden at den norske storhetstiden for profesjonelle tømmervinsjer ebbet ut. Hogstmaskiner og lassbærere utkonkurrerte storparten av de såkalte motormanuelle metoder. Fra rundt 1990 startet markedsfallet i Iglands tradisjonelle proffmarked. Nedturen varte frem til 2010. Det avgjørende for Igland var at bedriften var innarbeidet på en rekke eksportmarkeder. I mange land er totalmarkedet betydelig større enn her hjemme.
ODELSGUTT OG INDUSTRIMANN
Hvordan startet det hele? Per Igland vokste opp som odelsgutt på gården Igland i Landvik, i dag en del av Grimstad. På gården fantes ei smie og en snekkerbod. Der ble det laget årer og annet båtutstyr for båtbyggerne langs Agderkysten. Det viste seg tidlig at Per hadde en teknisk begavelse utenom det vanlige. Selv har han fortalt en historie fra han var 6-7 år gammel, da faren måtte demontere differensialen på en T-Ford lastebil. Per mintes hvordan de forskjellige delene lå spredt på bakken.
"- Eg forstod med ei gong korleis differensialen virka. Det var litt rart, tykte eg, for eg merka jo at fleire av dei vaksne ikkje skjøna det!".
Når han fikk spørsmål om inspirasjon og impulser forut for livsverket, pekte han som regel på Henry Ford, snarere enn på smia og maskiner i gårdsdriften.
Igland ble uteksaminert fra Sørlandets Tekniske Skole i 1941. Under krigen deltok han i produksjon av generatorknott - han tok videre deltidsjobb i en bank, og ikke minst; han jobbet som lærer i smia på Sørlandets Tekniske Skole.
Gå til medietSTABILISERT VINSJMARKED
- Markedet for lunnevinsjer er stabilt. Vi har sett at en ny generasjon yngre gårdsskogeiere viser større entusiasme for skogsarbeid, en oppgave som den forrige generasjonen la på hylla til fordel for entreprenørene. Eksempelvis er etterspørselen etter våre tømmervogner et resultat av at flere skogeiere ønsker å kjøre ut tømmer på egen hånd, forteller salgsrepresentant Espen Myhre i Igland. Han mener ikke å si at vi er på vei tilbake til motormanuell sluttavvirkning, men Igland opplever tendensen som positiv. Rett nok. Det er lenge siden at den norske storhetstiden for profesjonelle tømmervinsjer ebbet ut. Hogstmaskiner og lassbærere utkonkurrerte storparten av de såkalte motormanuelle metoder. Fra rundt 1990 startet markedsfallet i Iglands tradisjonelle proffmarked. Nedturen varte frem til 2010. Det avgjørende for Igland var at bedriften var innarbeidet på en rekke eksportmarkeder. I mange land er totalmarkedet betydelig større enn her hjemme.
ODELSGUTT OG INDUSTRIMANN
Hvordan startet det hele? Per Igland vokste opp som odelsgutt på gården Igland i Landvik, i dag en del av Grimstad. På gården fantes ei smie og en snekkerbod. Der ble det laget årer og annet båtutstyr for båtbyggerne langs Agderkysten. Det viste seg tidlig at Per hadde en teknisk begavelse utenom det vanlige. Selv har han fortalt en historie fra han var 6-7 år gammel, da faren måtte demontere differensialen på en T-Ford lastebil. Per mintes hvordan de forskjellige delene lå spredt på bakken.
"- Eg forstod med ei gong korleis differensialen virka. Det var litt rart, tykte eg, for eg merka jo at fleire av dei vaksne ikkje skjøna det!".
Når han fikk spørsmål om inspirasjon og impulser forut for livsverket, pekte han som regel på Henry Ford, snarere enn på smia og maskiner i gårdsdriften.
Igland ble uteksaminert fra Sørlandets Tekniske Skole i 1941. Under krigen deltok han i produksjon av generatorknott - han tok videre deltidsjobb i en bank, og ikke minst; han jobbet som lærer i smia på Sørlandets Tekniske Skole.
