Den 5. november 1982 - bare 17 måneder etter at kong Olav foretok den høytidelige åpningen - var landets første milliardkon kurs et faktum. Årsakene var flere, blant annet et utrolig langt svangerskap som førte til at fabrikken traff den verste lavkonjunk turen siden krigen da den endelig kom i drift. Og i mellomtiden hadde utviklingen av TMP (termomekanisk masse) kraftig redu sert de norske papirfabrikkenes behov for langfibret sulfatcellulose. Denne måtte der for hovedsakelig selges ut på et verdensmar ked til elendige priser.
GRØNNE TOFTE
Staten var medeier i selskapet og tok den største smellen, men mange skogeiere hadde levert tømmer uten tilstrekkelig sikkerhet og måtte bære tapene for det.
Stemningen var derfor ikke spesielt høy da arbeidet med å reise ny kapital for å få bedriften på beina igjen tok til. Men skog eiersamvirket (minus Glommen skogeier forening), Norges Kjøtt og fleskesentral, Norske Meierier og Norske Felleskjøp hos tet sammen med Bergen Bank og Norske Skog opp penger til det som ble kalt Grønne Tofte. Denne grupperingen kjøpte fabrik ken på tvangsauksjon sommeren 1983. Det hører med til historien at interessen for å overta var laber, først under tredje gangs tvangsauksjon ble det lagt inn bud. Med i bildet hører det også at Kåre Willoch høsten 1981 hadde dannet en ren Høyreregjering og noen ny statlig deltagelse var ikke aktuell.
MERKELIGE BEGRENSNINGER
Prisen for fabrikken var med andre ord over kommelig og med gjelda sanert og markedet i bedring gikk Tofte Industrier, som nå ble navnet, allerede i 1984 med et overskudd på 65 millioner kroner (tilsv. 165 mill. idag).
