Bok og bibliotek
30.11.2017
På et papir, i en boks, i et rom, i et bibliotek, i en by, i et land langt nord skal verdens litterære hukommelse kapsles inn. Gjennom hundre år skal kunstprosjektet Future Library - Framtidsbiblioteket - vokse. Hvert år lagres et nytt hemmelig manuskript i hvelvet, sakte blir en antologi til. Ordhvelvet vil åpne seg for framtidas leser, i år 2114.
Hundre år før det litterære frøhvelvet åpner seg, i år 2014, vandrer den skotske kunstneren Katie Paterson i en skog, i en by, i et land langt nord. Hun er på Vettakollen i Nordmarka, nord for Oslo. Fuglene kvitrer og kunstneren tvitrer. Hun har fått en skog!
Future Library - skogen Her, på 59°59'10.0» N10°41'48.6» E, hugger den visjonære og handlekraftige kunstneren ned 1000 gamle grantrær, og planter 1000 nye. Med trevirke fra de gamle skal det bygges et hvelv. Med trevirke fra de nye skal det lages papir. Mens trærne gror, årring for årring, skrives en antologi, side for side. Det er en organisk prosess, og det tar tid, hundre år tar det. Kunstnerens visjoner og ambisjoner for
Future Library er som konsentriske sirkler i Patersons forestilling: - I imagine the tree rings as chapters in a book. The unwritten words, year by year, activated, materialized. The visitor's experience of being in the forest, changing over decades, being aware of the slow growth of the trees containing the writers' ideas like an unseen energy - that something has to come into being.
Future Library er et vidtspennende kunstverk med mange komponenter; steder, mennesker, aktiviteter, ritualer og tid. Hundreårsskogen er én av dem. Oslo kommune har stilt dette skogholtet til disposisjon. Av trevirke som ble tatt ut her - i skogen inni skogen - bygges det nå et hvelv på 15m2 som skal settes opp på det nye hovedbiblioteket i Oslo. Paterson har respekt for den gutenbergske trykkekunst og insisterer på at antologien skal trykkes. Men, er alting glemt om hundrede aar? Kan vi trykke i 2114? De tusen granstiklingene som kom i jorda i 2014 blir til det papiret antologien skal trykkes på. Inntil videre, mens stiklingene gror, skriver forfatterne på hundreårsfortellingene sine.
Future Library - forfatteren «It is like a family tree, and I love it» tvitret Future Library den 27. oktober i år, akkompagnert med kunngjøringen av antologiens fjerde forfatteren: tyrkiske Elif Safak. Slektstreet har tre sterke grener fra før: canadiske Margaret Atwood, britiske David Mitchell og islandske Sjón. Alle har de kapslet inn sine fortellinger og sendt dem til framtiden, til en leser de tror finnes, men aldri får møte. Elif Safak møter utfordringen med samme undring, tvil og håp som sin slektninger i Future Library:
- This entire idea of writing a manuscript that will, hopefully, be read in the future is to me l
Gå til medietFuture Library - skogen Her, på 59°59'10.0» N10°41'48.6» E, hugger den visjonære og handlekraftige kunstneren ned 1000 gamle grantrær, og planter 1000 nye. Med trevirke fra de gamle skal det bygges et hvelv. Med trevirke fra de nye skal det lages papir. Mens trærne gror, årring for årring, skrives en antologi, side for side. Det er en organisk prosess, og det tar tid, hundre år tar det. Kunstnerens visjoner og ambisjoner for
Future Library er som konsentriske sirkler i Patersons forestilling: - I imagine the tree rings as chapters in a book. The unwritten words, year by year, activated, materialized. The visitor's experience of being in the forest, changing over decades, being aware of the slow growth of the trees containing the writers' ideas like an unseen energy - that something has to come into being.
Future Library er et vidtspennende kunstverk med mange komponenter; steder, mennesker, aktiviteter, ritualer og tid. Hundreårsskogen er én av dem. Oslo kommune har stilt dette skogholtet til disposisjon. Av trevirke som ble tatt ut her - i skogen inni skogen - bygges det nå et hvelv på 15m2 som skal settes opp på det nye hovedbiblioteket i Oslo. Paterson har respekt for den gutenbergske trykkekunst og insisterer på at antologien skal trykkes. Men, er alting glemt om hundrede aar? Kan vi trykke i 2114? De tusen granstiklingene som kom i jorda i 2014 blir til det papiret antologien skal trykkes på. Inntil videre, mens stiklingene gror, skriver forfatterne på hundreårsfortellingene sine.
Future Library - forfatteren «It is like a family tree, and I love it» tvitret Future Library den 27. oktober i år, akkompagnert med kunngjøringen av antologiens fjerde forfatteren: tyrkiske Elif Safak. Slektstreet har tre sterke grener fra før: canadiske Margaret Atwood, britiske David Mitchell og islandske Sjón. Alle har de kapslet inn sine fortellinger og sendt dem til framtiden, til en leser de tror finnes, men aldri får møte. Elif Safak møter utfordringen med samme undring, tvil og håp som sin slektninger i Future Library:
- This entire idea of writing a manuscript that will, hopefully, be read in the future is to me l
