SKOG
07.10.2019
For 100 år siden var den norske skogen nesten uthogd. I dag driver Norge et av verdens mest bærekraftige skogbruk. Historien om det norske skogbruket er både en historie om hvordan vi snudde i tide og om de mulighetene som ligger fremfor oss.
å tunet utenfor hovedhuset på Hafsrød gård iPHalden sitter skogeier Ingeborg Anker-Rasch (29). For kort tid siden overtok hun skogen som har tilhørt familien i hele fem generasjoner. Med dagens teknologi har Ingeborg og faren, Fritz Anker-Rasch (62), full oversikt over tilstanden i skogen. Det er mye som har forandret seg i skogbruket siden tippoldeforeldrene til Ingeborg kjøpte skogen på 1890-tallet.
SKOGEN BLE NESTEN UTHOGD
På 1800-tallet foregikk hogsten som såkalt dimensjonshogst, det vil si at alle trær over en viss størrelse ble hogd, mens resten ble stående. I motsetning til i dag fantes det ingen oversikt over tilstanden i skogen.
Rundt år 1900 oppstod det en utbredt bekymring for skogtilstanden i Norge. Det ble antatt at hogsten ikke var bærekraftig. Som resultat av mangelen på skogdata, ble Landsskogtakseringen etablert i 1919. Med denne ordningen begynte man for første gang å registrere og overvåke skogene i Norge, og rundt år 1930 var beskjeden klar: Skogen vår var uthogd og glissen, og det sto dårlig til med gjenveksten.
- Med stor etterspørsel etter tømmer og ingen tanke på gjenvekst, drev Norge et rent høstingsskogbruk. Vi tenkte kortsiktig fremfor langsiktig, og det ble derfor satt i gang en snuoperasjon, forteller Nils Bøhn, leder for fagavdelingen i Norges Skogeierforbund.
MASSIV PLANTING
I 1932 kom skogloven på plass. Hensikten var å sikre at skogen ikke ble ødelagt og at det kom opp ny skog etter hogst. Hvis man skulle hogge, måtte man sørge for at forholdene lå til rette for at det skulle spire etter hogst. Dimensjonshogst ble forbudt, og det ble etablert avgifts- og tilskuddsordninger for å sikre investeringer i framtidsskogen. Et frø var sådd for et mer bærekraftig skogbruk i Norge.
Etter krigen ble det lagt stor vekt på å bygge opp skogressursene i Norge. En slags dugnad mellom skogeierne og staten førte til at det ble plantet enorme mengder trær som skulle sikre fremtidens skognæring. Takket være den iherdige innsatsen på 1950- og 60-tallet, har vi i dag tre ganger så mye skog som vi hadde for hundre år siden. Også miljøhensynene i skogbruket har endret seg betraktelig gjennom tidene.
MILJØHENSYN I SKOGBRUKET
På 1970-tallet kom det sterke reaksjoner på flatehogst og utbygging av skogsveier i Oslomarka, og man skjønte fort at det måtte tas bedre hensyn til både m
Gå til medietSKOGEN BLE NESTEN UTHOGD
På 1800-tallet foregikk hogsten som såkalt dimensjonshogst, det vil si at alle trær over en viss størrelse ble hogd, mens resten ble stående. I motsetning til i dag fantes det ingen oversikt over tilstanden i skogen.
Rundt år 1900 oppstod det en utbredt bekymring for skogtilstanden i Norge. Det ble antatt at hogsten ikke var bærekraftig. Som resultat av mangelen på skogdata, ble Landsskogtakseringen etablert i 1919. Med denne ordningen begynte man for første gang å registrere og overvåke skogene i Norge, og rundt år 1930 var beskjeden klar: Skogen vår var uthogd og glissen, og det sto dårlig til med gjenveksten.
- Med stor etterspørsel etter tømmer og ingen tanke på gjenvekst, drev Norge et rent høstingsskogbruk. Vi tenkte kortsiktig fremfor langsiktig, og det ble derfor satt i gang en snuoperasjon, forteller Nils Bøhn, leder for fagavdelingen i Norges Skogeierforbund.
MASSIV PLANTING
I 1932 kom skogloven på plass. Hensikten var å sikre at skogen ikke ble ødelagt og at det kom opp ny skog etter hogst. Hvis man skulle hogge, måtte man sørge for at forholdene lå til rette for at det skulle spire etter hogst. Dimensjonshogst ble forbudt, og det ble etablert avgifts- og tilskuddsordninger for å sikre investeringer i framtidsskogen. Et frø var sådd for et mer bærekraftig skogbruk i Norge.
Etter krigen ble det lagt stor vekt på å bygge opp skogressursene i Norge. En slags dugnad mellom skogeierne og staten førte til at det ble plantet enorme mengder trær som skulle sikre fremtidens skognæring. Takket være den iherdige innsatsen på 1950- og 60-tallet, har vi i dag tre ganger så mye skog som vi hadde for hundre år siden. Også miljøhensynene i skogbruket har endret seg betraktelig gjennom tidene.
MILJØHENSYN I SKOGBRUKET
På 1970-tallet kom det sterke reaksjoner på flatehogst og utbygging av skogsveier i Oslomarka, og man skjønte fort at det måtte tas bedre hensyn til både m
