Er vi tjent med en slakteristruktur som trekker seg unna de viktigste produsentområdene?

Bondebladet
15.09.2022

På flatbygdene i Innlandet ligger det godt til rette for kyllingproduksjon. Her produseres mye av fôret, og her trengs gjødsla. I Innlandet har vi 90 kyllingprodusenter, og gårdene ligger plassert i landskapet på en slik måte at smittepresset er lite.

Kyllingproduksjon skiller seg fra annet husdyrhold ved at det er ren kontraktsproduksjon, og det er tre aktører som inngår kontrakter med produsentene - dagligvarekjedene Coop og Rema og bondesamvirket Nortura.

Nortura vurderer nå å legge ned sitt kyllingslakteri i Elverum, for å bygge nytt slakteri sammen med konkurrenten Ytterøykylling (hovedsakelig Coop) på Røra i Trøndelag. Man vil sikre nærmere tilgang til et slakteri for kyllingprodusentene i Trøndelag - ca 30 produsenter som leverer til samvirket Nortura. I tillegg får altså 23 Coop-produsenter nytte av investeringen.

Dette grepet begrunnes blant annet med kortere transport og økt dyrevelferd. Men om dette er en vesentlig hensikt, er det da logisk å konsentrere antall slakterier ytterligere, og gjøre Innlandet uten kyllingslakteri?

Hvis et slikt grep gjennomføres, blir dette fordeling av slakterivirksomheter for kylling i Norge:

Trøndelag:

* Norsk Kylling på Orkanger sør-vest for Trondheim. Leverer til Rema 1000, er heleid av Rema.

* Ytterøykylling og Nortura på Røra mellom Levanger og Steinkjer. Ytterøy leverer hovedsakelig til Coop, Nortura le

Gå til mediet