Norsk Skogbruk
28.10.2022
Skogbruksloven er for svak, den er lite tilpasset annet lovverk og gir de som berøres av skogbrukstiltak liten påvirkningsmulighet. Det er et stort behov for å gjennomgå loven på nytt, for at den bedre skal kunne ivareta samfunnets behov.
Norsk skoglovgivning har en lang og interessant historie. Ettersom lovgivningen setter rammer for hvordan skogbruket kan drives, er en analyse av den en sentral del i forskningsprosjektet ECOREAL, som har som mål å identifisere samfunnsmessige barrierer for skogforvaltning på økosystemnivå. ECOREAL er finansiert av Norges forskningsråd, og ledes av NINA med deltakelse fra Fridtjof Nansens institutt og NMBU.
Analysen av skoglovgivningen viser at den har variert langs to akser. Den ene dreier seg om balansen mellom nasjonal, regional og lokal styring, og den andre dreier seg om balansen mellom regelbasert styring og næringens selvstyre.
FRAMVEKST AV SKOGLOVGIVNING
Det var store bekymringer over tilstanden i norske skoger utover 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet. Bekymringene dreide seg om skogens evne til å produsere tømmer og ved. Dette førte til at skoglovgivningen ble gradvis strammet inn og næringens selvstyre ble sterkt begrenset. Denne lovgivningen var basert på kommunalt selvstyre og innebar at det ble vedtatt en stor mengde kommunale regler. I 1915 fantes det 79 kommunale vernskogvedtekter og 133 skogvedtekter. Til tross for dette ble det under første verdenskrig store problemer med ødeleggende hugst, særlig i kystkommuner, og det ble innført en tilleggslov i 1916 som medførte en sterk økning i antall vedtekter. Samme år publiserte Agnar Barth en toneangivende artikkel med tittelen «Norges skoger med stormskritt mot undergangen» som påviste omfattende skader som følge av hogst.
I 1930 var status 20 kommuner med både skogvedtekter og vernskogvedtekter,
Gå til medietAnalysen av skoglovgivningen viser at den har variert langs to akser. Den ene dreier seg om balansen mellom nasjonal, regional og lokal styring, og den andre dreier seg om balansen mellom regelbasert styring og næringens selvstyre.
FRAMVEKST AV SKOGLOVGIVNING
Det var store bekymringer over tilstanden i norske skoger utover 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet. Bekymringene dreide seg om skogens evne til å produsere tømmer og ved. Dette førte til at skoglovgivningen ble gradvis strammet inn og næringens selvstyre ble sterkt begrenset. Denne lovgivningen var basert på kommunalt selvstyre og innebar at det ble vedtatt en stor mengde kommunale regler. I 1915 fantes det 79 kommunale vernskogvedtekter og 133 skogvedtekter. Til tross for dette ble det under første verdenskrig store problemer med ødeleggende hugst, særlig i kystkommuner, og det ble innført en tilleggslov i 1916 som medførte en sterk økning i antall vedtekter. Samme år publiserte Agnar Barth en toneangivende artikkel med tittelen «Norges skoger med stormskritt mot undergangen» som påviste omfattende skader som følge av hogst.
I 1930 var status 20 kommuner med både skogvedtekter og vernskogvedtekter,
