journalist i videnskab.dk
Idrett har en helt spesiell evne til å bringe fram de store følelsene.
Mange husker nok fotballfans som festet i gatene etter sieren mot Brasil. Eller TV-bildene av brasilianske fotballfans som gråt etter 7-1-tapet mot Tyskland på hjemmebane under VM i 2014.
Idrett fascinerer og underholder, men er det alt? Det har en leser undret seg over, og derfor har han skrevet til oss.
- Idrett er en viktig underholdningsfaktor, men er den også med på å opprettholde selve sivilisasjonen, ettersom folk ikke tenker på å gjøre opprør når de får tilfredsstilt behovene sine gjennom idretten?
Kort sagt: er idrett opium for folket? Vi gir spørsmålet videre til idrettshistoriker Jørn Hansen, som er professor ved Institut for Idræt og Biomekanik ved Syddansk Universitet.
Totalitære stater bruker idretten
Svaret er ikke entydig. Det viser historien, mener professoren. Blant annet er det forskjell på hvordan politiske systemer har brukt idrett som et politisk redskap.
- Gjennom historien har særlig totalitære stater forsøkt å kontrollere idretten for å kontrollere befolkningen. Totalitære ledere har brukt idrett til å samle befolkningen og binde massene til seg, sier Hansen. Han nevner Benito Mussolini som et typisk eksempel.
Mussolini arbeidet systematisk for å gjøre fotball til en populær idrett. Han sørget for at det ble bygget en rekke fotballstadioner, og mange av dem er fortsatt hjemmebaner for Serie A-klubber.
Et eksempel er Stadio Olimpico i Roma, som ble innviet i 1937 som en del av Foro Mussolini - Mussolinis Forum - som var et fascistisk prestisjeprosjekt som skulle styrke diktatorens politiske prosjekt. Både AS Roma og SS Lazio holder til her.
Mussolini sørget også for billige togreiser til kampene, slik at alle samfunnslag kunne være med.
- Hvis han kunne gjøre fotball til en populær idrett, ville han også bli populær blant massene. Derfor arbeidet Mussolini også for å få VM til Italia i 1934. Det klarte han, og Italia vant. Det var kronen på verket, sier Hansen, som har skrevet fler
