Læreren fra Fjære ved Grimstad gjorde motstand mot den tyske okkupasjonen på sin måte. Det så ut som en helt vanlig duk under arbeid.
Det skulle skje så uskyldig ut som mulig, ifølge Lena Sannæs. Hun er historiker og samlingsforvalter på Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand.
På den tiden tok kvinner med seg håndarbeid når de gikk på kaffebesøk eller på møter i Røde Kors eller Sanitetsforeningen. Og der satt Caroline Moe med sine korsting mot krig og for fred. Også når det var medlemmer av Nasjonal Samling til stede.
(Foto: Jarl V. Erichsen / public domain)
- Det blir litt som å vise fingeren til dem. De visste ikke hva hun holdt på med, sier Sannæs til forskning.no.
Korssting mot okkupasjon
Hun tror det kan være Norges første gerilja-broderi, som er en form for opprørsk korsting-broderi. De ble populære for ti år siden, er ofte morsomme, men også politiske og kritiske, som Caroline Moes duk var. Hun kan ha vært langt før sin tid.
I borden rundt duken står det med pen søm: Mot mørke makter sting for sting er stukket I tunge tider tvilen aldri slukket En trøstig tro på dagen til den bruk Som eslet er til denne duk
- Caro
