Over plassen du leter etter drar kvisten seg mot bakken, som om den ble påvirket av en mystisk kraft. Hva er det som skjer?
Svein Tømmerdal fra Leksvik i Trøndelag er en av dem som finner vann med ønskekvist. Han bruker helst bjørk, for den er seigere.
Han holder kvistendene med et fast grep fremfor seg, med tomlene ut til siden, forklarer han.
- Hvis jeg kommer over vann så går den opp hos meg. For noen så går den ned.
Da nytter det ikke holde igjen.
- En må ha et ganske fast grep. Barken tvinnes av kvisten, i alle fall om våren.
Tømmerdal kan finne årer med vann eller gode plasser for å anlegge brønn ved hjelp av kvisten.
Han mener også å kunne måle dybden på åra presist ved hjelp av ønskekvisten. Han går noen skritt til siden, og når ønskekvisten slår ut igjen kan han regne seg frem til dybden ved å tenke seg en rettvinklet trekant.
Tømmerdal tenker at det må finnes en forklaring på hva som får kvisten til å bevege seg. Ikke alle får utslag.
- Det må jo være noe vi har i oss for å ta i mot strålene eller energien, undrer han.
Kan det være noe i det? lurte fysikeren på
Arnt Inge Vistnes har også lurt på hva som gjør at noen får utslag med ønskekvist. Han er en av få i Norge som har forsket på kvistgjengeri.
Finnes det noe spesielt på disse plassene hvor det skjer? Kan det ha noe å gjøre med magnetiske eller elektriske felt som påvirker kroppen, lurte han på.
Kanskje er noen er følsomme nok til å merke det?
Vistnes hadde forutsetningene for å finne ut av det. Han er fysiker og nå professor emeritus ved Universitetet i Oslo.
Kvistgjengeri var dessuten ikke et ukjent konsept for Vistnes fra før.
- Min farfar gjorde det i stort monn og min oldefar gjorde det også. Det ligger litt i familien, sier han til forskning.no.
(Bilde: Thomas Pennant/ Wikimedia Commons)
Jordstråling
Arnt Inge Vistnes sin oldefar var natur-lege. Det samme var hans farfar. Farfaren ble kalt «andre Vistemann». Han brukte blant annet ønskekvist for å finne jordstråling. Jordstrålingen skulle stenges ute for å hindre plager.
Jordstråling er et ikke-vitenskapelig begrep som har vært brukt som en forklaring på hva som gjør at en kvist slår ut over vann. Det er foreslått at jordstråling oppstår der det går såkalte vannårer.
Andre har ment at jordstrålingen er som et nett i bakken uavhengig av vann, og at den har påvirkning på helsa.
- Min farfar hadde såkalte overnaturlige evner og var på en måte datidens snåsamann. Så han hadde stor suksess med å gå med ønskekvist.
(Foto: Privat)
Tok sin farfar på fersk gjerning
Selv hadde Vistnes blandede følelser om praksisen.
- Jeg tok min farfar på fersk gjerning en gang som liten da han skulle stenge for jordstråling.
Farfaren skulle demonstrere et nytt og effektivt remedium hjemme hos faren. Han fortalte at det var to måter det kunne settes opp på, det ene virket, det andre ikke.
Farfaren satte det først opp slik at det ikke virka.
- Så gikk han rundt i huset og fant jordstråling alle veier, sier Vistenes.
Så satte han det opp slik at det skulle virke. Da gikk han rundt og fant ingen jordstråling i huset.
- Men det han ikke visste var at jeg hadde byttet om, og satt den slik at den ikke skulle virke.
Satte i gang eksperiment
Vistnes gjorde sine refleksjoner etter episoden.
- Men samtidig, hele denne saken lå så dypt i meg, at selv om jeg var litt skeptisk, så hadde jeg tro på at det kanskje var noe der.
Vistnes har nylig skrevet om sine erfaringer i den nyeste utgaven av Fra fysikkens verden, som gis ut av Norsk Fysisk Selskap.
På 80-tallet satte han opp et stort eksperiment.
Vistnes ville først finne ut om kvistgjengere faktisk fant «jordstråling» på de samme plassene. Deretter var planen
