Fagpressenytt

Bærekraft defineres av FN som at en ivaretar dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Det er altså snakk om et slags rettferdighetsperspektiv på tvers av generasjoner. Så langt er nok mange enig i at det høres lurt ut, men så gjenstår det med å forsvare å bruke penger på å investere i bærekraftige løsninger. Økonomi er derfor en viktig dimensjon når en snakker bærekraft. Om løsningene ikke er lønnsomme/økonomisk bærekraftige, vil de fleste raskt miste interessen for videre diskusjoner om bærekraft. Er løsningen lønnsom, vil en også generere ny kapital som kan brukes for fremtidige (og enda bedre) investeringer. En annen dimensjon ligger i sosiale forhold, for eksempel arbeidsbelastning. De fleste har nok å gjøre per i dag, og ønsker ikke å bruke unødig mye ekstra tid på å jobbe bærekraftig. Det er heller ikke bærekraftig å drive med for eksempel menneskehandel og sosial dumping bare for å redusere arbeidskostnadene. Et siste perspektiv som ofte dras fram, er miljø og klimamessige forhold. Det er ikke gunstig for hverken dagens eller morgendagens generasjoner å fylle «jorden og fjorden med gift» eller å skyfle unødvendige mengder med klimagasser ut i atmosfæren.

Hvordan kommer vi videre - og gjør noe konkret?
Svaret på dette er ikke enkelt. Det er heller ikke så lett å finne et universalsvar som passer for alle. Jeg tror også det er viktig å ikke overdramatisere dette, men prøve å se på det som en langsiktig utfordring som en kan dra nytte av, for eksempel i form av spart energikostnad. For mange vil det da dreie seg om å prøve å gjøre et valg til noe bedre når e